Selv om de fleste arbeidsgivere ikke slurver med arbeidskontrakter og lønnsutbetalinger, er det viktig at du selv alltid sjekker at du faktisk har fått det du skal. Det hender nemlig at arbeidstakere kontakter oss fordi de ikke har fått utbetalt det de mener at de har krav på. Ofte oppdages dette i forbindelse med at arbeidstakeren slutter i jobben.
Én av gjengangerne er mangelfulle kontrakter som ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven.
En annen er manglende lønnsslipper.
Arbeidsavtale
Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling. Det er ingen unntak fra denne regelen.
Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale. Mange konflikter kan unngås med en tydelig arbeidsavtale som er inngått så tidlig som mulig.
Når skal avtalen inngås?
Hvis arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.
Hva skal arbeidsavtalen inneholde?
Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet. Avtalen skal som et minimum gi opplysninger om følgende:
- Navn på arbeidstaker og arbeidsgiver (partenes identitet).
- Arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.
- En beskrivelse av arbeidet, eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.
- Tidspunktet for når arbeidsforholdet begynner.
- Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, og grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
- Eventuelle prøvetidsbestemmelser.
- Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet.
- Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister.
- Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling.
- Lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstiden.
- Lengde av pauser.
- Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid, fleksibel arbeidstid med videre.
- Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.
Du kan lese om minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen i arbeidsmiljølovens § 14-6
Avtaler i strid med lovverket
Det er ikke anledning til å avtale seg bort fra loven. Hvis en arbeidsavtale inneholder forhold som er i strid med bestemmelser i lov eller forskrift, vil avtalen ikke være gyldig på disse områdene, selv om den er underskrevet av både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Lønnsslipp
Om man ikke får lønnsslipp, bør man slutte. Det er et tegn på at noe er galt. Man risikerer å stå igjen med restskatt, fordi det ikke er dokumentert at man har betalt skatt.
Ved utbetaling av lønn skal arbeidsgiver gi deg lønnsslipp som beskriver lønn, skattetrekk og ev. andre fratrekk. Får du ikke dette, må du snarest ta det opp med kemneren og få verifisert at firmaet du jobbet i faktisk har betalt inn skattetrekket. Dersom de har unnlatt dette, og du står uten lønnslipp, risikerer du faktisk å ende opp med å måtte stå ansvarlig for skatten.
Dokumentasjonsplikten ligger nemlig på den skattepliktige, og det er deg. Hvis ikke arbeidsgiver betaler inn skattetrekk på dine vegne, kan Kemneren anse det slik at du har tjent en vanlig årslønn og betalt kr 0,- i skatt, og dermed sende deg en gigantisk restskatt for neste år. Rent juridisk vil det at arbeidsgiver har unnlatt å betale skatt på dine vegne bli ansett som et tyveriforhold mellom deg og ham, og Kemneren legger seg ikke opp i dette, men går rett på den som har skatteplikten – nemlig deg.
Hvis du derimot har lønnslipper, har du også kvitteringer på at skattetrekket er betalt, og du slipper unna selv om arbeidsgiver har stukket dette i egen lomme.
Hvordan skal jeg kreve lønn og feriepenger dersom arbeidsgiveren min ikke betaler?
Ikke tro på løfter om at lønna kommer neste uke! Kontakt fagforeningen du er medlem av dersom du ikke får lønn som avtalt. Det finnes tidsfrister som gjør at kravet fort kan bli foreldet. Om du ikke får den lønna du skal ha, må du fremsette krav mot arbeidsgiveren skriftlig og sende det med rekommandert sending.
Dersom arbeidsgiver ikke kan eller vil betale, kan det være nødvendig å gå til sak mot arbeidsgiveren og kreve firmaet slått konkurs. Dette tar tid. Men ofte vil trusselen om konkurs være nok til å få på plass en forhandlingsløsning. Som oftest vil du trenge assistanse fra en fagforening eller advokat for å drive inn slike lønnskrav.
Hva slags dokumentasjon trenger jeg for å 
kunne kreve arbeidsgiveren for lønn?
Du må sørge for
- å ha en skriftlig arbeidsavtale som beviser hvem du jobber for, til hvilken lønn og fra hvilken dato
- å få lønnsslipper
- å få kopi av attesterte timelister.
Uten dette kan det være vanskelig å få den lønna du har krav på.
Det kan variere hvor strenge forliksrådene og domstolene er med hensyn til dokumentasjon. Helt sikker på å vinne fram med lønnskravet ditt kan du bare være dersom du har arbeidsavtale/ansettelseskontrakt og attesterte timelister.
Om du av en eller annen grunn ikke skulle få timelistene dine fra arbeidsgiveren, må du som et minimum sørge for å føre dem i en egen kalender. Men vær klar over at slik dokumentasjon kan bli avvist.
Vi har møtt mange arbeidstakere som tror arbeidsgiveren er veldig ryddig og ordentlig, og mange tror myndighetene ordner opp dersom arbeidsgivere ikke behandler sine ansatte ordentlig. Slik er det dessverre ikke. Du har et stort ansvar selv for å sørge for skriftlig dokumentasjon på at skatt betales, og bør ha kopi av arbeidsavtale, timelister og lønnsslipper. Og ikke minst: Du bør være medlem av en fagforening. Det kan koste deg dyrt å la være!
I et stadig tøffere arbeidsliv trenger du noen til å ivareta interessene dine. Det får du bare dersom du er fagorganisert!
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.