Sverige og Norge er begge land som topper alle statistikker, også i levekårsundersøkelsene. Hvordan kan den politiske ledelsen og mektige arbeidstakerorganisasjoner som LO og YS sitte å se på at denne tarvelige utviklingen i transportbransjen får fortsette?
Kreiss- sjåføren Juris Fridmanis i filmen vi har lånt fra Svensk TV2 forteller at han bor i bilen ni måneder i året og at han kjører mellom Norge og Sverige.
Tro ikke at denne sjåføren er alene om å jobbe under slike forhold.
Mange lever under enda verre forhold da stadig flere av de østeuropeiske vogntogene blir tomannsbetjent.
Rumenerne vi snakket med forleden hadde vært to mann i bilen i mer enn fire uker.
Akkurat nå kikker vi over på nok et vogntog som også er tomannsbetjent. De har akkurat parkert for å avvikle pålagt døgnhvile. Denne fritiden og hvilen skal altså to voksne menn avvikle i et førerhus på omtrent 3 kvadratmeter. Slik kan de holde på i ukesvis.
Fridmanis kjører såkalt tredjelandskjøring, altså mellom to stater hvor han selv ikke er hjemmehørende. For hans del mellom Sverige og Norge. Selv om han kjører i to av de landene i verden som setter arbeidsmiljø, velferd og likestilling høyest, befinner han seg i en gråsone som ikke gir ham noe som helst vern. Men Fridmanis er ikke alene.
TLF har grunn til å tro at mer enn 2000 sjåfører til enhver tid oppholder seg i Norge hvor de utfører tredjelandskjøring for de store norske varehusene og industrien.
NLF har avdekket at Kreiss- sjåførene tjener helt ned mot 15 kroner pr time.
At myndighetene og fagbevegelsen i Norge og Sverige velger å se bort fra forholdene Fridmanis og kollegene hans lever under er selvsagt skuffende, men hva så med Arbeidstilsynet?
Hvordan kan Arbeidstilsynet godta at arbeidsfolk lever under disse elendige forholdene?
Vi har de siste ti årene lest utallige triste historier om utenlandske sjåfører som har levd under elendige forhold langs veiene våre.
Ja sågar i bilvrakene etter at de har vært involvert i trafikkulykker.
TLF krever at tredjelandskjøringen allmenngjøres. Vi har søkt støtte hos både NLF, LO og YS men de svarer ikke en gang på henvendelsen vår som vi sendte i slutten på mai.
Som vi vet er det ingen begrensinger på antall turer eller minstelønn for dem som kjører tredjelandskjøring. De siste fem årene har omfanget når det gjelder tredjelandskjøring nærmest eksplodert. Selv om vi hører lite om denne typen kjøring i media, har vi grunn til å tro at omfanget er tre til fire ganger større enn kabotasjekjøringen som har et mye større fokus. Hvorfor?
Nullvisjonen
Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen – en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten.
Flere har nå gitt uttrykk for en bekymring for at det importeres en trafikkultur som er uheldig for Norge, og nullvisjonen.
Foreløpig topper vi også statistikken med færrest trafikkdrepte – men hvor lenge?
Det skal ikke så mye til for å bedre norske transportørers rammevilkår.
Det bør være mulig å innføre et digitalt transportregister som gir oss oversikt. I dag er det ingen som aner omfanget av det som skjer i bransjen vår. Vi ser at det er mange utenlandske vogntog på veiene men ingen vet om de kjører en rein internasjonal transport, tredjelandskjøring, kabotasje eller kombinert transport.
Vårt fremlagte forslag til transportregister er veldig godt. Det gir oversikt over transportruten, hvem som er transportkjøper og det vil være et supert verktøy for kontrolletatene.
Les vår RAPPORT SOM OMHANDLER TRANSPORTREGISTER
Allmenngjør tredjelandskjøring. Det gir ingen mening at transporter satt i system mellom Norge og Sverige skal kunne utføres av transportører hjemmehørende i Øst-Europa med lønns og arbeidstidsbetingelser fra fattige land som ikke er forenelig hverken med svensk eller norsk arbeidslivspolitikk.
Kontroller transportkjøper i tråd med påseplikten som er nedfelt i lov om allmenngjøring, og bøtelegg transportkjøper om dokumentasjonen rundt avlønning ikke er tilfredsstillende.
Transportkjøper SKAL vite at den utenlandske sjåføren de setter i arbeid har betingelser som samsvarer med allmenngjøringen. Man skal også vite at samarbeidspartneren man velger følger det norske regelverket og norsk lov. Det er ikke nok å tro eller å anta.
Presser man utenlandske aktører som ønsker å kjøre i Norge til å betale norsk minstelønn og diett er det ikke lenger attraktivt for dem å kjøre her.
Dette fikk vi demonstrert da bulgarske bileiere samlet seg mot den norske allmenngjøringen tidligere i år. De hevder at det norske regelverket ødelegger den bulgarske transportbransjen. Se link.
Men for å presse dem må vi rette kravene og ansvaret mot transportkjøper. Om vi forfølger de utenlandske aktørene kommer vi ingen vei. Det har de siste ti årene vist oss.
Om man lever i den troen at man må til Brussel for å få skikk på norsk transportbransje har man ikke skjønt noe som helst. Løsningene og svarene ligger i regelverket vi allerede har.
Bli medlem i TLF du også! Vi er den eneste fagforeningen i Norge av og for lastebilsjåfører.