Når festen er over, går gjestene hjem, og det har polakkene i transportbransjen begynt å gjøre også.
Det er mye som er fast her i verden. Sola står opp i øst, og den går ned i vest. Julaften er 24. desember, det regner ofte på st.hans, og man har sjåførmangel i dette landet. Og for mange i transportbransjen har det pga sjåførmangel sett mørkt ut. Såpass mørkt at bransjen tok inspirasjon fra astronomien og klamret seg til den. «Når sola går ned i vest, se mot øst» så ut til å være en presumsjon de kunne støtte seg til.
Og det gjorde de, da det begynte å se mørkt ut for rekrutteringen til transportbransjen. De gløttet i retning Polen, og andre østeuropeiske land, der lå løsningen mente de.
Men når det er tomt for kake, og festen er over, så har sola en tendens til å gå ned den også. Igjen.
Og det gjør den hver eneste dag.
Når festen er over, går gjestene hjem, og det har polakkene i transportbransjen begynt å gjøre også. Med økende lønninger i hjemlandet, og svakere norsk krone, så regner de seg fort og effektivt frem til at det er bedre å jobbe i hjemlandet. Ingen kan kritisere de for det.
Men vertskapet står igjen og må rydde opp etter festen man selv har invitert til. En ting er å rydde opp i rotet etter festen, men værre er det at det er jo problemer med å få folk til å komme på neste fest. Uansett hvor mange invitasjoner de får.
Eller med andre ord: Sjåførmangel da.
Vi blir eldre
På landsbasis er 20 prosent av yrkessjåførene 62 år. De er gamle nok til å huske månelandingen. De touchet nesten 1950-tallet. Men de holder ut.
Men månelandingen var jo ganske så smooth i forhold til rekrutteringen til transportbransjen i dag. Det er for det første dyrt å ta de nødvendige førerkortklassene, og så er det etterhvert en hel del som skal på plass for å i det heletatt få et ratt i neven.
En ganske så regulert bransje når det kommer til lover og regler, krav opp og ned i mente for å i det heletatt få lov til å vri om nøkkelen.
Dette bestemt av politikere.
Apropos politikere.
Hvordan er rekrutteringen der? Det er jo så mange som vil inn på stortinget at man må ha valg. De står i kø. Og aldersgrensen? Man kan havne i transportkomiteen på stortinget som 17-åring, med millionlønn. En 17-åring som alt ettersom hvor urban hun eller han er, kanskje, bare kanskje, har kjørt en sparkesykkel. Men skal nå skal være med å regulere tungbilbransjen.
En 17-åring husker ikke månelandingen. En 17-åring husker ikke engang sist Brann tok seriegull. Ikke rart, en 17-åring var ikke født da. Uten at jeg skal bruke det mot en politikerspire. Men da burde kanskje ikke de folkevalgte, som bestemmer lover og regler, bruke «alt» som kan brukes mot bransjen heller. De blir den sure naboen i 4. etasje som henger opp en lapp i gangen når man sier at man vil ha en fest. «Det skal være stille senest klokken 23, helst klokken 19, og ikke høy musikk, for katten min skal sove og undulaten til Fru gregersen i 3. har migrene.
Tørk av skoene på matten, og døren i oppgangen skal lukkes igjen, ikke smelles igjen og musikken som spilles skal ikke være dunkdunk-musikk. Kost gangen før kvelden er over og ikke tråkk hardt på gulvet»
…..Det blir etterhvert stadig mere komplisert å ha fest. Det er veldig lett å være den som gir beskjed om alt som ikke er lov, og hva som må gjøres. Og da kommer ikke gjestene.
Kompetente medarbeidere
Posten nevner blant annet mangel på sjåfører som behersker vinterveier i Nordnorge.
Nå er vel ikke uttalelser om «mangel på kompetente medarbeidere» i Nordnorge en ukjent frase.
Det eksploderte rimelig greit da Helse-Nord sjefen sa det samme. Og tilbake til denne potensielle 17-åringen på stortinget. Hvordan skal han eller hun bli en god politiker? Jo, ved å få jobbe som politiker. Gjøre det hen brenner for.
Tidligere sak om sjåførmangelen
Hvordan skal man få kompetente sjåfører som håndterer vinterveier i Nord-norge?
Ansett de, med troen på de, og målet om at de skal få, beherske og utføre den jobben. Det blir en tynn suppe om man koker en kasserolle med vann og kaller det suppe. Det er tynn suppe å si det er sjåførmangel fordi det mangler folk som ikke behersker vinterveier i Nord-norge.
Tilbake til den nevnte måneferden. Neil Armstrong hadde aldri vært på månen om man skulle sagt «Det mangler folk med erfaring på å rusle rundt på månen, så derfor er det astronautmangel»
Man må altså gjøre jobbene tilgjengelige, og ikke uoppnåelige. For det er hverken romfart eller rakettforskning å kjøre til Nord-norge, eller andre steder i dette landet. Men politikerne gjør det omtrent til det. Det er jo snart billigere å reise til månen enn å ta førerkort på vogntog.
Jeg bagatelliserer ikke vinterveiene i Nordnorge, men at det ikke er et «giant leap for mankind» å kjøre i nordnorge, det kan du sitere meg på.
Så da står man fortsatt igjen da, med sjåførmangel. Med utfordringer med rekrutteringen til transportbransjen. Og løsninger er det. Om man går sammen og gløtter i samme retning. Både transportselskapene og politikerne.
For, når sola går ned i vest, se mot øst…..
Bli med på laget du også. Det er en tøff verden der ute.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.