Bomavgiften er en skattelegging av vanlige folks bevegelser. Transport & logistikkforbundet er kritisk til den sterke økningen de siste årene siden bompenger er en flat avgift som ikke tar hensyn til inntekten til de som betaler. Derfor er det en usosial måte å finansiere veiutbygging på. Prisene tar heller ikke hensyn til inntekt og betalingsevne slik skattesystemet ellers er lagt opp til. Det vil alltid være noen som er helt avhengige av bilen i sin hverdag, uten at dette har noe med inntektsnivå å gjøre.

Transport & Logistikkforbundet organiserer lastebilsjåfører og lagerarbeidere. Mange av arbeidstakerne i denne yrkesgruppen tjener under gjennomsnittet i Norge.

Dette er yrkesutøvere som ikke har anledning til å avspasere eller ta en dag med hjemmekontor på de mest forurensede dagene.

 

På bakgrunn av svensk forskning, (BISEK) kan vi anta at enhver økt kostnad på transport rammer lavinntektsgrupper hardest. Det er nemlig de med lavest lønninger som flytter lengst fra sentrum der det er dårlig kollektivtilbud, for å få råd til gode boliger. Disse må altså bidra mest med finansieringen av bynær kollektivsatsing.

Det må være et offentlig ansvar å finansiere dette gjennom de midlene som tas inn gjennom det ordinære skattesystemet.

En elegant måte å øke ulikhet på.
For dersom du øker utgiftene til alle familier med 20.000 kroner, vil det svi for dem som har lite fra før, mens de rikeste ikke vil merke det.
Omvendt med lønnsøkninger: Dersom du øker lønnen til alle familier med 20.000 kroner, blir dette en kjærkommen økning for dem som tjener minst, mens de rikeste ikke vil merke det.

Nå er det ikke de med lavest inntekt som lager politikken i dette landet, det er de rikeste. Derfor er lønnsøkningen i prosent – noe som gir svært lite til dem som har minst men en hyggelig økning til de som tjener mest, og avgiftsøkninger er flate, noe som svir mest for dem som tjener minst.

 

Nå sier vi ikke at politikerne bevisst går inn for å øke ulikhet, men i bompengesaken har de neppe oversikt over konsekvensene av egne vedtak. Men realiteten er klar: Dette er en oppskrift på å øke ulikhet i samfunnet.

Samtidig som vi registrerer at politikerne selv får dekket utgiftene de pålegger den øvrige befolkningen, og at noen kan ta ut store utbytter knyttet til bompengedriften, skjønner vi fortvilelsen til dem som på grunn av bompenger får enda en utfordring i kampen for å få endene til å møtes.

 

 

Når vi i tillegg ser at bompengeinnbetalingen i stadig større grad går til utbygging av såkalte grønne tiltak og kollektivtransport må det være lov å rope ut et varsko! Det er ikke bilistene som skal finansiere samfunnets behov for infrastruktur relatert til kollektivtrafikken. Dette er et samfunnsoppdrag som angår alle. Ikke bare dem som må benytte seg av bil.

Politikerne bruker argumentet om at høye bompengeavgifter skal tvinge folk over på kollektive alternativer. Bor og jobber man i nærheten av T-banen i Oslo eller Bybanen i Bergen må man ikke tvinges til å benytte seg av tilbudet.

Bor man derimot i distriktene har man ingen T-bane og busstilbudet er marginalt. Dermed blir man avhengig av bil for å dekke familiens transportbehov.

Myndighetenes iver etter å sette opp bompengeautomater og prisnivået på bompengene er kommet langt over det vi kan kalle rimelighetens grenser. Når bompenger blir et tema når familier skal delta på fritidsaktiviteter eller besøke familie eller venner er vi på feil kurs.

 

 

Derfor går Transport & Logistikkforbundet nå ut og offisielt støtter kampen mot bompenger!

NOK ER NOK!

 

 

 

 

 

Som medlem støtter du opp om kampen for arbeidsplassene våre og en næring vi er glad i.

Bli medlem du også

Sammen skal vi stoppe denne galskapen!