Debatten mellom NLFs Geir A Mo og oppdretteren i Firda Seafood, Ola Braanaas i avisen Firda, setter søkelys på en stor utfordring for den norske modellen. Når oljeeventyret skapte norske arbeidsplasser både ute i havet og på land, skaper det såkalte arvesølvet, (Fiskerinæringen), store sterke østeuropeiske transportbedrifter og gode tider for ymse bemanningsbyråer. Når vi vet at norsk fiskerinæring vasser i penger forteller det noe om holdningene i denne bransjen. Alt handler om penger.
Braanaas mener at deres ansvar slutter når fisken trilles fra 
rampen og inn i lastebilen. Geir A Mo mener Braanaas har et ansvar og viser til reguleringer i straffeloven, forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport (FATS), yrkestransportloven og kjøre og hviletidsbestemmelsene.
Kan man forvente at transportkjøper skal kunne navigere i et regelverk som er så vanskelig å forstå at bileiere, sjåfører, kontrollmyndighetene og politikerne ikke forstår dem?
Foto: Flom Kjetting/Aslak Berge
Skal vi klare å bygge opp igjen den norske transportbransjen må vi få på plass samhold/samarbeid og kvalitet. Kvalitet betyr at når en hvilken som helst transportkjøper bestiller en norsk transportør så skal det være et trygt valg. Det skal ikke være nødvendig å undersøke noe som helst. For å komme dit må man organisere bransjen slik at vi får på plass spilleregler som gir like vilkår. Både bileiere og sjåfører tjener på et organisert arbeidsliv og omdømmet forbedres. Det skal være trygt å velge norsk.
Det å velge utenlandsk byr på andre utfordringer enten man bestiller slik transport eller om virksomheten genererer slik transport. Er man i denne kategorien må man stille sikkerhet for skader transporten måtte påføre andre. Man må stille garanti for berging av de utenlandske transportene som kan knyttes til virksomheten.
Denne saken er et godt eksempel på hvor viktig det er at vi rydder opp i den norske transportbransjen først. En seriøs bransje vil være en sterkere konkurrent mot utenlandsk billigtransport enn en bransje i totalt kaos.
Norske transportører må i fremtiden kunne tilby kvalitetstransport som er ansvarliggjort av bransjen selv.
Når det kommer til bruk av utenlandsk transport er det naturlig at transportkjøper ansvarliggjøres fordi man da ikke kjøper transport som er kvalitetsmessig forankret i, og godkjent av, den norske næringen.
Utfordringene ligger i å lage regelverk som virker fordi man forstår dem. Slik regelverket er bygget opp nå er det kun de som opererer i gråsonene som drar nytte av dem, fordi ingen forstår regelverket fullt ut og dermed klarer man heller ikke å kontrollere eller etterprøve regelverket.
Uansett tema når vi snakker om utfordringene til transportbransjen faller man ned på organisering på begge sider av bordet som god medisin.
Strukturen vi ser i den norske transportbransjen i dag hvor
mange små transportører svekker hverandre med usunn konkurranse er en gavepakke for store utenlandske transportkonsern.
NLF har knust mang et tariffkrav i årenes løp. Det har vært å skyte bileierne i foten.
Den viktigste jobben NLF kan gjøre nå er å oppfordre medlemsbedriftene sine til å inngå tariffavtaler.
TLF har tilpasset tariffavtalene til bransjen og redusert kostnadene til et minimum, nettopp fordi det er kun en samlet transportbransje som kan møte den tøffe utenlandske konkurransen.
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg. Bli medlem du også