Hva er det egentlig vi holder på med?

Vi kom over en reportasje i Parat 24 som fortalte at sju av ti utenlandske sjåfører tjener langt under allmenngjort minstelønn når de kjører kabotasje eller innenlands turer i Norge. Det er Arbeidstilsynet som slår dette fast basert på deres kontrollvirksomhet. Både Yrkestrafikkforbundet og NLF uttaler seg i reportasjen og de gir uttrykk for at de ikke er overrasket. Heller ikke vi i TLF er overrasket over disse tallene. Strengt tatt tror vi tallene er kunstig gode i forhold til det som er den egentlige sannheten.

Sju av ti utenlandske får ulovlig lav lønn

 

Men det vi rystes over i denne reportasjen handler ikke om kabotasjesjåførenes lave lønn.
Det som virkelig er bekymringsfullt er Arbeidstilsynets kontrollkapasitet. Eller la oss strekke det til myndighetenes hjelpeløshet.
Det står å lese at Arbeidstilsynet har fått ekstra midler til å føre kontroll og når man leser at de har klart å kontrollere 115 tilfeller på et år gir det grunn til ettertanke.

Hvert døgn ruller det inn mer enn 4500 tunge kjøretøy over de fire største grenseovergangene våre ifølge tall fra NLF. Hvor mange som kjører over andre grenseoverganger vites ikke, men det er et betydelig tall. La oss derfor anta at omtrent 4500 av de tunge kjøretøyene som passerer norske grenseoverganger er utenlandske.

 

I følge SSB skal ca 5% av disse kjøre kabotasje men hele bransjen er enig i at SSB sine kabotasjetall er lave så vi øker kabotasjetallene til 10%
Det betyr at i så fall skal omtrent 450 tunge kjøretøy inn i landet vårt for å kjøre kabotasje hver eneste dag.
De øvrige 4050 tunge kjøretøyene kjører enten tredjelandskjøring eller ren internasjonal transport og disse er ikke underlagt noen form for minstelønnskrav.

Men altså: Hver dag kjører det inn i Norge 450 tunge kjøretøy som skal kjøre kabotasje.Fagforeningsmedlemskap Arbeidstilsynets kontrolltakt forteller da at de kontrollerer 1 av 1350 sjåfører i forhold til allmenngjort minstelønn, eller 115 av 164 250 kabotasjeturer.
Når vi i tillegg vet at Arbeidstilsynet ikke kan sanksjonere, ifølge Arbeidstilsynet selv, mot de som de har avdekket, fordi disse kan velge om de vil betale et forelegg eller ikke blir det ganske spesielt. Eller meningsløst om man skal kalle en spade for en spade.
Det vi ikke vet noe om er hvor mye ressurser Arbeidstilsynet bruker for å kontrollere disse 115 kabotasjesjåførene. Hvor mange årsverk, seminarer, møter, reisekostnader osv må til for å ta disse kabotasjesjåførene som man ikke kan straffe?

Artikkelen i Parat 24 fortalte oss at de aller fleste kabotasjesjåførene ikke får den lønnen de skal ha. Det er viktig å sette fokus på det, men det er også noe alle vet.
Det viktigste budskapet i denne artikkelen er faktisk det vi kan lese mellom linjene. Der står det at av de 10% av den internasjonale transporten som skal ha minstelønn, ja så klarer man å kontrollere en liten promille av disse, og det vi avdekker kan vi ikke sanksjonere mot.

Da er det fristende å snakke om supperåd. Det dundrer 4500 tunge kjøretøy inn over grensene hvert døgn og vi har ikke noen systemer som fanger opp hva som egentlig foregår.
Bare på en strekning som Oslo-Bergen er 50% av trailertrafikken kjørt av utenlandske vogntog ifølge kilder i Statens Vegvesen sin utekontroll.

 

 

 

Norge er blitt en fristat for transportkriminalitet. Når andre EU land strammer til med kontroller og sanksjoner som omfatter hjullås og kontant betaling er det fritt frem i Norge. Sjansene for å bli tatt er mikroskopisk, og blir man tatt sendes man videre med en giro som man kan velge om man vil betale.

Hver for oss får vi aldri gjort noe med trusselen billigtransporten er mot arbeidsplassene våre. Hadde vi stått sammen kunne vi hatt en sjanse, men det er liten vilje å spore. Det betyr kanskje at alt i alt så er det ikke så verst. Vi har det bra og vi har trygge jobber – tror vi!

Om ikke er det på tide å våkne. For hver dag som går blir det tyngre å ta tilbake det som er vårt.
TLF jobber for våkne sjåfører og bileiere. Jo flere vi blir jo høyere kan vi rope!

 

Alle som lever av lønnen sin bør være organisert i en arbeidstakerorganisasjon. Enten du er fast ansatt, lærling, midlertidig ansatt, student eller vikar, bør du ta steget inn i det organiserte arbeidslivet.

Bli medlem du også

Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.