Som overskriften antyder er Gunnar Nordvik negativ igjen, men er det egentlig grunn til optimisme hvis drømmen er trygge og gode norske sjåførarbeidsplasser, eller følger vi strømmen som i overført betydning betyr at sjåførarbeidsplassene også går ut av landet?
Den ansvarlige ministeren
Det kan se ut som om vi har en samferdselsminister som ikke ser fordelen med trauste norske sjåfører bak rattet på vogntogene som trafikkerer veinettet vårt. Dette er den samme samferdselsministeren som er ansvarlig for at landet stopper opp i kaos hver gang gradestokken kryper under null grader og det faller et par centimeter med snø.
Det var på denne samferdselsministerens vakt at sivilforsvar og hjelpekorpsene måtte ut å berge bilister i snøkaoset på E18 i nærheten av Ørje etter et snøfall på 10 cm, og det er denne samferdselsministeren som har foreslått at vi må bygge smalere veier.
Nå lanserer den samme samferdselsministeren et forslag som han har sendt ut til høring som handler om å lempe litt på kompetansekravene slik at ukrainske lastebilsjåfører også kan utnyttes av grådige transportører som allerede har slitt ut polakkene, litauerne, latvierne, moldoverne, filippinerne, rumenerne, estlenderne og flere til.
For hvis noen trodde at de østeuropeiske lastebilsjåførene på jobb i Norge, fikk smake på velferdsstatens strømlinjeformede arbeidsliv med fokus på HMS, sunn kost og boforhold en velferdsstat verdig …
Tro om igjen.
Arbeidsmiljøloven som skulle beskytte de utenlandske sjåførene og alle andre som jobber som yrkessjåfører på norske veier funker ikke.
Det gjør heller ikke Allmenngjøringsloven som skulle sikre de utenlandske sjåførene fra å bli utnyttet som brikker i et kynisk spill som vi har lært oss å kalle sosial dumping. Den sikrer ikke en gang lønnen til mange norske sjåfører.
De Østeuropeiske sjåførene har blitt jaget rundt på isete veier som rotter av kyniske transportører og transportkjøpere samtidig som sjåførene som ikke har en dritt de skulle sagt, har blitt stekt i sitt eget fett på landets kontrollstasjoner. Et skammens kapittel.
Godt synlig
Gjennom vinduene fra kontorbyggene i Oslo har alle som er våken på jobb, sett og kjent til de kummerlige forholdene de østeuropeiske sjåførene har levd under.
LO pampene har både sett og visst, men de har ikke brukt makten og innflytelsen de har inn i Arbeiderpartiet til å levere annet enn prat.
Fellesforbundets leder sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre. Hva bruker han makten sin til?
Samferdselsministere kommer og går, men de har alle visst om forholdene østeuropeiske sjåfører lever under. Ingen av dem har levert annet enn tomprat.
Pampene i fagbevegelsen som skal gi myndighetene velbegrunnede råd, fremstår som en flokk papegøyer som på autopilot har lært seg å si: «mer kontroll, mer kontroll, mer kontroll …»
I sivet ligger gjeddene fra NLF og NHO. Der handler det om å tjene penger på lavest mulige transportpriser.
De har kjøpt og betalt deler av fagbevegelsen med samarbeidsavtaler. Det beste eksempelet er NLF sin Fair Transport turne, hvor LO og YS -forbundene var med og reklamerte for nyvinningen, selv om de tilsynelatende var skuffet over at ikke tariffavtale ble en del av pakken.
I dag vet vi, i alle fall i TLF, at Fair Transport ikke er synonymt med seriøsitet. Noen av de styggeste sakene vi jobber med har sin opprinnelse i nettopp Fair Transport bedrifter. Trist for de flotte bedriftene som lever opp til kvalitetskravene.
Kan vi stole på NHO og NLF når de sier at bransjen ikke rekrutterer? Eller er det hele et spill for galleriet for å legitimere økt bruk av sjåfører fra lavkostland i norske bedrifter?
Det fremgår i alle fall tydelig at man ikke evner å gi lønns og arbeidsvilkår som frister nok til at norske ungdommer ønsker å satse på en karriere som yrkessjåfør.
Neste trinn
Nå er det ukrainere med krigstraumer som skal følge drømmen og ikke strømmen …
I TLF har vi stor sympati med ukrainerne og vi synes at det er flott at de integreres i samfunnet med bolig, skole og jobb. Spørsmålet er om den norske transportbransjen er voksen nok for oppgaven? Handler det om å hjelpe folk i nød eller handler det om å utnytte folk i nød? Kommer det beleilig for transportbransjen at en naiv samferdselsminister er villig til å senke kompetansekravene slik at bransjen kan disponere enda flere arbeidere som ikke stiller spørsmål og krav?
Vi har altså en samferdselsminister som synes at det er en god ide å rekruttere sjåfører på flukt fra krig inn bak rattet på norske vogntog, inn i en bransje som i mer enn 15 år har vist at den overhodet ikke bryr seg om hvordan man har det, bare man er billig nok.
Sant å si er jeg ikke sikker på om det egentlig er samferdselsministeren sin ide. Mest sannsynlig er det noen som har visket ham det i øret.
Jeg er blitt så gammel at jeg husker tilbake til slutten av 70 tallet. Helten i gaten kjørte Toyota Crown og han var drosjeeier. Han hadde blanke sko og nystrøken uniform. Han kunne hver eneste gate i Bergen og omegn. Nå er det ikke penger i drosjenæringen, Når du skal hjem fra julebordet må du passe på at det i alle fall er såpass mye igjen av deg at du kan forklare drosjesjåføren veien.
Jeg husker også sist jeg besøkte familien min i Canada. Det var min bestemor på 89 som hentet meg på flyplassen. Det var så mye fløyting og bremsing i trafikken at jeg et øyeblikk trodde jeg var havnet i Italia.
Min bestemor var ikke flink å kjøre bil, men jeg har flere ganger befunnet meg i baksetet på en drosje i Oslo, prisgitt en sjåfør hvis kjøreferdigheter ikke rekker min bestemor til knærne.
Når fortjenesten minker, minker også kvaliteten på tjenestene som tilbys. Derfor kan du ikke sovne i drosjen, du kan gjerne satse på bussen, men det anbefales ikke hvis gradestokken er kaldere enn +2c.
Første frostnatt
Første frostnattI Bergen hadde de latt vær å kalle ut vintervedlikeholdet den første frostnatten denne høsten og enkelte av bussrutene fikk ikke startet på rutene sine før klokken 10.00. Det var kaos og frustrasjon i hele byen.
De ansvarlige for utkallingen måtte legge seg flat i byens aviser, men allerede dagen etter stod det å lese i de samme avisene at kommunen håvet inn store summer på å bøtelegge bilister som ikke hadde betalt piggdekkgebyr. Det er jo flott at noen tjener penger i all elendigheten.
Jeg kunne skrevet et par avsnitt om de norske sjøfolkene sin skjebne, men la oss heller fokusere på lastebilsjåførene. Det er jo dessverre ganske relevant.
Man skal være ganske naiv om man ikke ser hvor de norske sjåførarbeidsplassene er på vei.
Bransjen rekrutterer ikke og hva kan være årsaken til det?
Kan det ha noe med lange dager å gjøre, flat lønn, at sykemeldinger bestrides eller i beste fall kun fører til at man blir uglesett, at ingen lenger tør å prøve seg på å være hjemme med sykt barn (Det kan moren ta seg av), Hvor mange av dere som leser denne saken kan avvikle 5 uker ferie i løpet av året? Kan rekrutteringsmangelen ha noe med at man stadig opplever at sjefen trekker noen av timene dine fra lønnen, eller at du sendes hjem uten lønn når bilen du kjører skal på verksted? Kan det være at sjefen svarer deg surt når du for tredje gang spør om å få fikset ABS -lyset på hengeren, eller når kjøresjefen ser dumt på deg når du foreslår å legge om til vinterdekk?
Eller kan det rett og slett være bøtesatsene og alle kontrollene som skremmer folk bort fra bransjen, kan det være de glatte vinterveiene, eller kan det være den evige jakten på et sted å parkere for døgnhvile? Eller er det kanskje den pinlige mangelen på sanitære forhold langs veien som gjør jobben lite attraktiv? Kan det være frykten for å gjøre tabben som koster deg førerkortet?
Alt dette vet de om, de som sitter og ser ut av kontorvinduene sine både hos LO og NLF.
Om politikerne er såpass opplyst at de kjenner til disse tingene er jeg ikke helt sikker på, men fagbevegelsen vet og arbeidsgiverne vet.
Hvis jeg skal kalle en spade for en spade, så er det også andre som ser ut av vinduet sitt.
Over 40 000 sjåfører ser ut av vinduet sitt hver eneste dag, og de vet også om alt jeg har skrevet i denne artikkelen.
Sjåførene er de store taperne i dette spillet og de kan langt på vei takke seg selv. De sitter med hendene i fanget og ser hvordan yrket de er så glade i raseres, men de færreste vil engasjere seg eller kjempe for forandring.
På meg virker det som om at mange av sjåførene har resignert. Etter min mening er det litt tafatt å resignere allerede før man har tatt kampen og stått opp for seg selv og yrket sitt.
Likevel strekker de seg langt for å levere varene i tide hver eneste dag, men de blir tråkket på av alle som skulle legge til rette, de man trodde man kunne stole på, de som skulle takket deg for at du velger bort å være til stede for barna dine som vokser opp, Du er ikke på fotballtreningen, du er der ikke når den første melketannen løsner og du er ikke på foreldremøtene, for hjulene må rulle. Marginene er små og bilene kan ikke ha ståtid.
Skal denne bransjen ha en fremtid må det ryddes opp og skal norske sjåfører være en del av denne fremtiden, da viser historien at vi ikke kan stole på politikerne eller pampene med de store kontorvinduene.
Vi må stole på oss selv og vi må stå sammen.
I Norge er omtrent 12% av sjåførene organisert og antallet skikkelig seriøse transportbedrifter ligger i samme størrelsesorden.
Det finnes også mange norske transportbedrifter som prøver så godt som de kan å være seriøse, men prispresset tvinger dem til å ta snarveier.
Jeg tror dessverre at vi er kommet til den siste oppløpssiden, og hvis vi ønsker solide norske sjåførarbeidsplasser også i fremtiden må vi samle oss og kreve vår rett.
Nå er det gjeddene i sivet som legger premissene for transportbransjens fremtid. Fortsetter vi å være passive tilskuere må vi avfinne oss med at penger trumfer moral.
Melder du og kollegene dine dere inn i TLF og vi blir mange nok… Da er det vi sjåfører som legger premissene.
I et stadig tøffere arbeidsliv trenger du noen til å ivareta interessene dine. Det får du bare dersom du er fagorganisert!
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.