Onsdag 11 mai ble det enighet i Godsoppgjøret mellom Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet, NLF og NHO L&T, og i dag, 23 juni, er det bekreftet ja-flertall i uravstemning blant medlemmene i de respektive forbundene. Dermed har det som må kunne kalles et av tidenes dårligste godsoppgjør tredd i kraft.
Det aller mest skuffende for oss i TLF var nok at man valgte å fjerne hele § 8. fra avtalen.
Nå var tariffen riktignok dårlig fra før, og aktiv og passiv tid har vært en uting som har medført stor forvirring knyttet til lønnsberegningen.
Likevel overrasket det oss at man valgte å ta bort langtransportsjåførenes tariff. Hvorfor tok man seg ikke heller tid til å forbedre den?
En ting vi stusser over er opplysningene vi finner på NLFs nettside. Der kan vi lese at:
Partene ble også enige om å avvikle de særegne lønnsbestemmelsene for langtransport (aktiv og passiv tid) med virkning fra 1. juli. Dermed vil alle sjåfører følge samme lønnssystem etter dette. Dette var et viktig krav for fagforeningene, og en krevende øvelse å få i havn.
«Forutsetningene for at arbeidsgiversida kunne gå med på dette, var kostnadsnøytralitet i
forhold til dagens lønnsbestemmelser innen langtransport.»
Hele dokumentet finner du her!
Vi kan ikke se at forutsetningen om kostnadsnøytraliteten NLF refererer til kommer frem i protokollene fra forhandlingene. Da er det naturlig å stille seg to spørsmål: Hva innebærer denne forutsetningen? Og har de som stemte i uravstemningen kjent til denne forutsetningen?
Norske langtransportsjåfører har i mange år nå, vært tapere både på lønn og arbeidstid. De har vært under sterkt press i en bransje som har måttet konkurrere stadig hardere mot lavprisaktører fra Øst-Europa.
En mislykket transportpolitikk har ført til mer kontroll, høyere bøter og rett og slett uverdige forhold for disse sjåførene. Mangelen på hvileplasser har lagt press på sjåførene og når man har gjort sitt beste for å finne en alternativ plass for å ta sin døgnhvile, er det ikke få som har blitt premiert med en lang gul remse på vindusviskeren.
Nå har altså bransjens etablerte organisasjoner valgt å ta bort langtransportsjåførenes egen tariffavtale.
Selv en egen tariff for en av landets mest utsatte yrkesgruppe kunne man altså ikke opprettholde.
Hvordan vil dette se ut i forhold til storsatsingen på rekruttering til bransjen?
Istedenfor har man altså valgt at langtransportsjåførene skal lønnes etter nærtransportsatsene i tariffavtalen. Da vil man få et utstrekk på arbeidsdagen på maks 13 timer to ganger i uken og 15 timer tre ganger i uken, og overtid etter ni timer. Dette ser fint ut på papiret, men hva betyr det egentlig? Har man i det hele tatt prøvd å analysere konsekvensene av en slik lønnspolitikk?
La oss sitere lederen for gods i ett av forbundene som også var til stede under lønnsforhandlingene:
«en langtransport sjåfør med 6 år+ jobber 13 timer lønn 3007.50 pr dag uten fagbrev tillegg — Er vel ikke så mange som har den lønna idag.. Å det er minimum satser.. Jeg kan ikke si det der dårlig– Når vi vet hva snittet pr i dag tjener …»
En problemstilling er overtidsbetalingen.
Det blir spennende å se hvordan man har tenkt at langtransport lønnet som nærtransport vil fungere. I nærtransporttariffen gis man anledning til å søke om maksimalt 400 timer overtid hvert år.
Dere som er langtransportsjåfører, kan jo selv regne ut når på året dere i så fall er tom for overtidstimer. For de fleste vi det nok si at man er tom for overtidstimer i god tid før påske.
Så hva gjør bedriftene da? – Svaret kan skremme.
Man ønsker selvsagt å unngå kostnaden med overtidstimer og man kan heller ikke komme i konflikt med lovlig antall overtidstimer. En annen detalj som man må se på er forbudet mot planlagt overtid. Hvordan vil dette tolkes for en langtransportsjåfør hvor det forventes et daglig utstrekk på mellom 13 og 15 timer?
Slik det ser ut for oss må man enten innføre to skifts ordninger med gjennomsnittsberegning som skal kompenseres, eller så må man leie inn eksterne uten landsdekkende tariffavtale for å kjøre langtransporten.
Resultatet for langtransportsjåførene som kjører på nærtransportsatsene kan bli: Høyere timelønn, men en kraftig reduksjon av månedslønnen.
Trøsten får være at dette ikke gjelder så mange bedrifter. I Norge er det bare 86 bedrifter som er knyttet til tariffavtaler mellom NLF og YTF/Fellesforbundet.
I TLF har vi valgt å bruke litt mer tid på langtransportsjåførene.
Derfor har vi forbedret langtransporttariffen og vi kan i dag som eneste forbund i Norge tilby en egen tariffavtale for langtransportsjåførene.
Denne avtalen sikrer sjåførene en forutsigbar lønn, hvor man lett kan holde oversikt over egen inntjening, samtidig som bileierne i størst mulig grad kan opprettholde sin konkurranseevne som også er viktig hvis målet er trygge og gode arbeidsplasser også for langtransportsjåførene i fremtiden.
I TLFs modell føres aktiv og passiv tid som før, men dette vil ikke innvirke på lønnsberegningen.
Når vi kommer til nærtransport er heller ikke lønnsoppgjøret for denne yrkesgruppen særlig bra.
Hvis du kjører nærtransport og hadde en timelønn på 215 kroner, vil lønnstillegget på 4 kroner pr. time utgjøre et lønnsløft på 1,86 %. Vi minner om frontfaget som endte på 3,7 %.
Var lønnen din høyere enn 215 kroner pr. time, reduseres prosenten i lønnsløftet ytterligere.
Spørsmålet man kanskje bør stille seg nå i ettertid, er dette: Var det i det heletatt noen yrkesgrupper som kom ut med et lavere lønnsløft enn 1,86 % i årets lønnsoppgjør?
Prisstigningen i Norge er i dag beregnet til 5,7 % ifølge SSB og som vi ser, sitter sjåførene igjen med en betydelig redusert kjøpekraft.
Det positive man kan ta med seg fra årets lønnsoppgjør er løftet i minstelønnssatsene. Dette var bra, men ikke så relevant siden veldig mange sjåfører ligger et godt stykke over minstelønnssatsene.
Konklusjonen er at sjåfører flest fikk et lønnsoppgjør som ligger godt under frontfagets 3,7 % som allerede er oppspist av inflasjon, eller prisstigning om man vil.
De samme forbundene fikk bussjåførene i havn på linje med frontfaget, men for lastebilsjåførene fikk man altså et langt dårligere resultat.
Ikke er det noe som tyder på at det ble utkjempet noen kamp for lastebilsjåførenes lønn heller, da forhandlingene ble avsluttet i god tid før fristen.
Etter et lønnsoppgjør som fratok langtransportsjåførene sin tariffavtale, er TLF i dag stolt over å kunne reklamere med at vi i dag er det eneste forbundet i Norge som kan tilby egen tariffavtale for langtransportsjåførene.
Har du planer om å organisere deg er TLF et godt valg.
Vi ivaretar din sikkerhet i ditt arbeidsforhold og i forhold som måtte dukke opp når du ferdes etter veien.
Bli en TLFer du også. Da er du også med på å sette dagsorden i transportpolitikken.