I denne reportasjen tar vi for oss strekningen Skuledstadmo – Kokstad. Dette er en strekning man kjører med vogntog på en time og 45 minutter. TLF har vært ute og kjørt strekningen over en lang periode og vi har valgt å kjøre fra Voss klokken 23:00. Godt forberedt på tidstyven.
Ankomst Kokstad har variert fra 00:50 til 02:43. Dette stemmer godt med opplysningene vi har fått fra sjåfører som trafikkerer strekningen.
Den ene natten fikk TLF være med Stig Erik Kalleklev som kjører fast på strekningen for Rogne Transport.
Han er oppgitt over forholdene slik de er på strekningen nå. Tunnelarbeidene gjør det umulig å planlegge turene.
Sjefen, Torgils Rogne bekrefter ovenfor TLF at tunnelarbeidene mellom Bergen og Voss gir store utfordringer i forhold til planlegging og drift.
-Sjåførene prøver å planlegge turene sine, men det viser seg dessverre umulig. Statens Vegvesen sin vegmeldingstjeneste skal gi opplysninger om hvilke tunneler det arbeides i, men opplysningene stemmer sjelden med virkeligheten.
-Ofte opplever man at det ikke arbeides i tunneler som det er annonsert at det skal arbeides i, og ofte opplever man at det arbeides i tunneler som det ikke er varslet om arbeid i.
Dette har vi i TLF også registrert ved flere anledninger når vi har kjørt strekningen.
Noen ganger opplever man at kolonnene med ledebil gjennom tunnelene det arbeides i er relativt bra synkronisert. Andre ganger er de det ikke. Dermed blir det umulig å planlegge tidsbruken.
Den umulige tidstyven
Hvis du forflytter deg med bil mellom Bergen og Voss, på E16, kjører du en distanse på ca. 10 mil.
På disse 10 milene kjører du gjennom 39 tunneler og kjører man normalt vil turen ta i underkant av en og en halv time.
Slikt er greit å vite for en langtransportsjåfør som på sin tur mot Bergen skal beregne om han klarer å nå destinasjonen sin, med det som er igjen av den tilmålte kjøretiden.
Kommer man på kvelden eller natten vet man at det arbeides i tunnelene på strekningen, og at dette stjeler verdifull tid fra skriveren. Er man veldig heldig kommer man seg mellom Voss og Bergen på drøye halvannen time også på kvelden og natten. Er man mindre heldig kan turen ta to timer, to og en halv time og noen ganger enda mer.
En annen ting man vet, er at om man passerer Voss på vei mot Bergen, blir det vanskelig å finne en fornuftig plass for å avholde pålagt døgnhvile. Man har riktignok truckstoppen på Dale, men den er som regel okkupert av utenlandske vogntog.
Så hva gjør man da når man kommer til Voss og har nesten to timer igjen av kjøretiden? Man kjører og håper på at man rekker fram i tide.
Kontrollørene til Statens Vegvesen forteller at man kan ta en utskrift hvis man blir hindret slik at man kommer litt over tillatt kjøretid på veien. Det går bra, sier de, så lenge det ikke blir et mønster.
Men for de sjåførene som kjører denne strekningen fast, blir det jo et mønster, for de kan aldri vite hvor lang tid det vil ta å kjøre strekningen.
Man kan selvsagt ta døgnhvile på Voss med to og en halv time kjøretid igjen, men det ville jo vært dumt de dagene man kunne kommet seg relativt greit gjennom tunnelene fordi man treffer godt på ledebilene.
Stopper man på Voss for døgnhvile har man allerede kommet på etterskudd med morgendagens kjøretid.
Paradokset er at man i dag sliter med å komme seg fra Oslo til Bergen på en arbeidsøkt. For 20 år siden gjorde man ikke det.
Det er EUs krav til sikkerhet i tunneler som er den vanligste årsaken til tunnelarbeidene vi ser over hele landet. Størst problemer lager arbeidene på Vestlandet på grunn av mangel på hensiktsmessige omkjøringsveier.
At man hever sikkerheten i landets tunneler er veldig bra. Dette er et viktig arbeid. Statens Vegvesen har i flere kampanjer gått ut og informert at det kommer til å bli forsinkelser. De har bedt sjåførene om å ta hensyn og om å vise forståelse og at man må påregne forsinkelser. Alt dette er vel og bra og det støttes.
Spørsmålet blir jo om ikke Statens Vegvesen og Vegdirektoratet også i større grad må ta inn over seg at man også må legge til rette for at en næring som rammes hard av disse arbeidene i utbedringsperioden også trenger midlertidige tilpasninger som kompenserer for ulempene man påføres knyttet til forsinkelsene på grunn av dette.
Pålagt døgnhvile.
Når man kjører under kjøre og hviletidsbestemmelsene er man pålagt å avholde pauser og døgnhvile.
Dette regelverket skal sikre oss at vi har opplagte sjåfører bak rattet på de tunge kjøretøyene.
Når man passerer Voss på veg mot Bergen med kjøretid nok til å rekke frem med god margin, og kommer til Stanghelle og ser at på grunn av ventetid ryker kjøretiden.
Hva gjør man da?
Hvor skal man stoppe å ta den lovpålagte døgnhvilen?
Dette bør Statens Vegvesen fortelle oss, for vi evner ikke å finne en eneste fornuftig hvileplass.
På Dale bak Camillas kro er det en hvileplass, men den er okkupert av utenlandske vogntog som venter på last.
Den neste er på Haukås i Åsane, men der er arealet redusert og man finner ikke ledig plass etter 20:00 på kvelden. Også her er utenlandske vogntog overrepresentert i tillegg til lokale som bruker hvileplassen som parkeringsplass.
Konkurransen i transportbransjen er hard og inntjeningen er ofte lav. For en sjåfør med tre timer igjen av kjøretiden på Voss er veldig dårlig utnyttelse av vogntoget.
Når man så starter neste dag på Voss, får man problemer med å rekke neste dags gjøremål.
Konsekvensene
Riset bak speilet for sjåførene er jo å bli tatt med brudd på kjøre og hviletiden. Dette fører fort til store bøter. Sjåførene sitter ofte med press fra arbeidsgiver eller kunder om at det er viktig å rekke frem til leveringsadressen. Hvordan kan man løse dette når tiden renner ut. Den mest nærliggende og farligste løsningen er å øke farten. Øker man snitthastigheten på hele turen får man noen flere minutter på slutten av turen, og i underbevisstheten ligger forsinkelsene på strekningen mellom Bergen og Voss. Men vi ser jo også det samme på E 39 og nå også på E 134 over Haukeli.
Løsningen
I årevis har man diskutert problemstillingene knyttet til forsinkelser i forbindelse med vei/tunnelarbeid. Mange forslag har vært luftet.
Størst har selvsagt problemene vært der hvor man ikke har en fornuftig omkjøringsvei.
Man har snakket om bedre koordinering i forhold til gjennomkjøring mellom de ulike vegarbeidsområdene. Dessverre har det raskt vist seg vanskelig å få dette til i praksis.
I alle fall i en slik skala at sjåførene kan planlegge tidsbruken på en trygg og god måte.
Når vi vet at arbeidene skal vare i mange år fremover tegner det seg et uholdbart bilde for en stadig mer presset transportbransje.
I forbindelse med Koronautbruddet ble det gitt dispensasjon fra kjøre- og hviletidsreglene. Tilbakemeldingene vi har fått fra sjåførene etter dette er veldig gode.
Man fikk rett og slett bort litt av presset som kjøre- og hviletidsreglementet gir. For det er en kjensgjerning at hvis man spør en Øst – Vest sjåfør om hva som er den største stressfaktoren i jobben, vil han svare kjøre og hviletid.
Vi har sett at dispensasjonen som ble gitt i forbindelse med Koronaepidemien har vært godt mottatt blant langtransportsjåførene og vi får inn rapporter fra hele Norge som signaliserer at også veiarbeider hefter sjåførene slik at de får problemer med å nå planlagte destinasjoner. TLF har derfor sammen med NLF på Vestlandet jobbet for at man skal få på plass en dispensasjon fra disse bestemmelsene i perioden med oppgraderingen av tunnelene.
Sammen har vi derfor henvendt oss til myndighetene for å belyse problemene. Det skal vi fortsette med.
Både YTF og Fellesforbundet har også vært invitert til å delta i dette arbeidet. Begge organisasjonene har takket nei til dette. Det er synd, for vi hadde trengt all den støtten vi kan få.
TLF vil trekke frem Jan Ove Halsøy og Torgils Rogne i NLF for et konstruktivt og godt samarbeid i saken.
Vi kommer til å fortsette å være ute på veien for å belyse problemene og vi vil fortsette det gode samarbeidet med NLF på Vestlandet i slike saker.
TLF har også hatt fokus på problemene med å finne hvileplasser for å overholde pålagt hviletid.
Vi kommer tilbake med en fyldig reportasje om utfordringene knyttet til dette.
Utfordringene i transportbransjen er mange og vanskelige, men ikke umulige.
Jo flere sjåfører TLF har i ryggen jo mer påvirkningskraft får vi.
Støtt opp om den eneste fagforeningen som jobber aktivt ute på veien.
Bli en TLF-er du også!