Hvorfor er NTF så rørende bekymret for TLF?

I dag ble det presentert en artikkel fra NTF sitt bransjeråd som stiller tvil rundt TLF og det vi lover våre medlemmer. Man stiller tvil rundt våre muligheter til å inngå tariffavtaler, stiller tvil til vår pensjonssparing og hever at vi driver dumping av de etablerte avtalene på grunn av at vi tilbyr tariffavtaler uten AFP. Under foreligger vårt syn på retten vi og våre medlemmer har til å danne tariffavtaler.
Som et vedlegg orienterer vi om AFP. Hvorfor tilbyr vi avtaler uten AFP. Og hvorfor vi mener at NTF fører norske sjåfører og bransjen bak lyset med AFP ordningen.

«NTF mener det blir galt ovenfor potensielle medlemmer at TLF fremstår som en fagforening, med de premissene dere legger ved å tilby en tariffavtale som i realiteten er en dumping av de etablerte avtalene med AFP ordning.»

Arbeidstvistloven har ingen bestemmelser om forhandlingsrett, og heller ingen bestemmelser om krav til eller anerkjennelse av organisasjoner. Arbeidstvistloven bygger likevel på at partene har frihet til å forhandle, men også på at forhandlinger er en frivillig sak for den enkelte part. Hvis for eksempel arbeidstakersiden fremmer krav om forhandlinger, er det derfor i utgangspunktet opp til arbeidsgiveren om han vil delta i slike og eventuelt inngå tariffavtale.

En tariffavtale i arbeidstvistlovens forstand er «en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold», jf. arbeidstvistloven § 1 nr. 8. Gjeldende rett er altså slik at enhver fagforening kan forhandle om og inngå tariffavtale og eventuelt ta arbeidskamp i bruk for å oppnå en slik avtale.

I arbeidstvistloven § 1 nr. 3 er fagforening definert som «enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere». Også denne definisjonen favner vidt. Siden det verken stilles organisatoriske krav eller krav til medlemstall, vil også små og løst organiserte sammenslutninger av arbeidstakere med det nevnte formål være fagforeninger.

Det ligger i dette at etter arbeidstvistloven vil den minste ad hoc sammenslutning rettslig sett være likestilt med den største hovedorganisasjon mht. adgangen til å være part i en tariffavtale

ILO-konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger

Konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger ble vedtatt av ILOs Arbeidskonferanse 1. juli 1949 som en oppfølging og videreføring av ILO-konvensjon nr. 87, og trådte i kraft 18. juli 1951. Norge ratifiserte konvensjonen i 1955, og den trådte i kraft for Norge et år senere.

Konvensjonens innhold er i korthet:

• Arbeidstakere skal ha tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten, særlig mot at sysselsetting gjøres betinget av at vedkommende ikke skal slutte seg til en fagforening eller oppgi fagforeningsmedlemskap, eller at slikt medlemskap fører til oppsigelse (artikkel 1).
• Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner skal beskyttes mot innblanding, kontroll og dominans fra hverandres side (artikkel 2).
• Der det er nødvendig, skal det etableres et apparat i samsvar med de nasjonale forhold for å sikre respekten for organisasjonsretten (artikkel 3).
• Det skal treffes tiltak, i den grad det er nødvendig, for å oppmuntre og fremme utbygging og bruk av et frivillig forhandlingsapparat med sikte på regulering av arbeidsvilkår ved hjelp av kollektive avtaler (tariffavtaler) (artikkel 4).

Det vil ikke være forenelig med ILOs og Europarådets prinsipper for organisasjonsfrihet dersom organisasjoner som gjennom lovgivning er representative på landsdekkende nivå, skulle være forbeholdt forhandlings- og avtaleretten på et lavere nivå, uten at de nødvendigvis er de mest representative på dette nivået.

Konkurrerende tariffavtaler

Spørsmålet om ufravikelighet har også en annen side, nemlig om en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon eller en arbeidstakerorganisasjon som er part i en tariffavtale er forhindret fra å inngå avvikende tariffavtale med andre parter innenfor det samme virkeområde.

Utgangspunktet er klart: En tariffpart er i sin fulle rett til å inngå selvstendige tariffavtaler med flere parter. En allerede inngått tariffavtale begrenser ikke den tariffbundne parts adgang til å slutte tariffavtale med andre parter. Dette gjelder både i forhold til arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Avtalen selv kan imidlertid inneholde klausuler som stenger for eller på annen måte begrenser adgangen til å inngå tariffavtaler med andre. Godsbilavtalen har ingen slik klausul.

NTF har nylig tapt i høyesterett en sak om fortrinnsrett og vi forventer at de har lært noe av det.

AFP og sosial dumping  (vedlegg)

AFP er en pensjonsordning som er ganske fantastisk. Problemet med ting som er for fantastisk er at de er nettopp det. Dette burde NTF sitt bransjeråd ta inn over seg for her har de faktisk et stort ansvar.

Blant godssjåfører er det veldig få som kommer borti AFP fordi utbredelsen av tariffavtaler i bransjen er forsvinnende liten. For å få AFP må man jobbe i en bedrift med tariffavtale.
Problemet i transportbransjen har lenge vært at vi ikke har fått solgt ut tariffavtaler fordi pressede bileiere ikke har kunnet svelge kostnadene som følger med AFP.

I TLF ser vi en bransje som har det tøft. En bransje som trenger spilleregler som jo en tariffavtale er. Da stod vi ovenfor to valg. Fortsette å prøve å selge ut en avtale med AFP som ikke lot seg gjøre å selge, eller rett og slett fjerne det punktet i avtalen som fungerte som bremsekloss. Vi valgte det siste. Det var et klokt valg for plutselig ble bileierne interessert i tariffavtale og i å prøve å få til noe sammen i denne bransjen.

Vi vil oppfordre bransjerådet til NTF å se ut vinduet sitt. Der ser de bransjen slik den er i dag. Ikke slik man skulle ønske at den var. De siste ti årene har mye skjedd i transportnæringen og lite har vært oppbyggende. Dette ser man i dag på presset i lønn og presset på arbeidstid for å nevne noe. Ja i tillegg til at vi har folk som frakter gods på norske veier med rumensk lønn og det som verre er.

Hvor har dette bransjerådet til NTF vært alle disse årene er det fristende å spørre.
Et paradoks bransjerådet til NTF bør ta med seg er at lønnen ble fryst for å implementere AFP. Det betyr at lastebilsjåførene i Norge ikke fikk lønnstillegg på grunn av en AFP som de heller ikke fikk fordi fagbevegelsen ikke klarte å opprette tariffavtaler. Dette var egentlig et høyt spill som man mislykkes med og som man selvsagt ikke snakker så høyt om.

Dessverre ser man også at mange som jobber i AFP bedrifter mister AFP fordi de blir syk eller mister jobben sin. AFP koster så mye at man er avhengig av at noen mister sine rettigheter for at andre skal få. AFP er blitt en pensjonsordning for eliten i arbeidslivet. De som jobber i de mest utsatte jobbene, de med mest press og lavest lønn kommer ikke bort i AFP. Dette er de menneskene som hadde hatt mest bruk for ordningen. Ser ikke fagbevegelsen dette?

Når vi startet TLF var det fordi vi så at fagbevegelsen ikke hadde det som skulle til for å utvikle transportbransjen i riktig retning. Om vi hadde startet opp en ny fagforening som var lik på de allerede etablerte organisasjonene ville det vært bare tåpelig.

TLF ønsker å forandre norsk transportnæring til det positive. TLF skal være annerledes og vi skal stå for nytenkning og kreativitet. Vi ser helheten og derfor har vi også fokus på bileierne. Vi ønsker avtaler som løfter hele bedriften. Ikke bare en gruppe. Samtidig ønsker vi å opprette tariffavtaler som oppleves som positive på begge sider av bordet. Noe som blir til en ressurs i bedriften.

Så må vi jo spørre sånn avslutningsvis om dette er noe NTF og deres bransjeråd ønsker å jobbe imot?
I så fall håper vi at dere flagger det synspunktet tydelig, for det tror vi det er viktig for folk å vite. Handler det om å hige om et system som har vist seg å ikke fungere, eller skal man tenke nytt å prøve å skape optimisme og bedre rammevilkår i en hardt presset bransje.

I TLF ønsker vi å komme videre. Derfor fjernet vi AFP fra tariffavtalen og dette har gitt en veldig god effekt. Bedrifter har nå lyst på tariffavtaler.
Spørsmålet koker ned til om man er tjent med en tariffavtale med AFP som ingen vil ha, eller om man skal tilby en avtale som kan omsettes og bygge opp igjen næringen.

Til slutt må vi legge til at TLF også tilbyr tariffavtaler med AFP for dem som måtte ønske det.

Pensjonssparing

Pensjonssparingen til TLF er ikke markedsført som en erstatning av AFP. Men det er et tiltak som gjør sjåførene oppmerksom på pensjon. For dem som er ung vil dette ha størst effekt. Vi tilbakebetaler 20% av kontingenten slik at kontoen er i drift. Hva den enkelte selv velger å legge til er opp til hvert enkelt medlem.
I tillegg oppfordrer vi bedriftene til å øke OTP, som jo er en tjenestepensjon som følger arbeidstakeren uansett om vedkommende blir syk eller mister jobben.