Hvorfor er NTF så rørende bekymret for TLF?
I dag ble det presentert en artikkel fra NTF sitt bransjeråd som stiller tvil rundt TLF og det vi lover våre medlemmer. Man stiller tvil rundt våre muligheter til å inngå tariffavtaler, stiller tvil til vår pensjonssparing og hever at vi driver dumping av de etablerte avtalene på grunn av at vi tilbyr tariffavtaler uten AFP. Under foreligger vårt syn på retten vi og våre medlemmer har til å danne tariffavtaler.
Som et vedlegg orienterer vi om AFP. Hvorfor tilbyr vi avtaler uten AFP. Og hvorfor vi mener at NTF fører norske sjåfører og bransjen bak lyset med AFP ordningen.
«NTF mener det blir galt ovenfor potensielle medlemmer at TLF fremstår som en fagforening, med de premissene dere legger ved å tilby en tariffavtale som i realiteten er en dumping av de etablerte avtalene med AFP ordning.»
Arbeidstvistloven har ingen bestemmelser om forhandlingsrett, og heller ingen bestemmelser om krav til eller anerkjennelse av organisasjoner. Arbeidstvistloven bygger likevel på at partene har frihet til å forhandle, men også på at forhandlinger er en frivillig sak for den enkelte part. Hvis for eksempel arbeidstakersiden fremmer krav om forhandlinger, er det derfor i utgangspunktet opp til arbeidsgiveren om han vil delta i slike og eventuelt inngå tariffavtale.
En tariffavtale i arbeidstvistlovens forstand er «en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold», jf. arbeidstvistloven § 1 nr. 8. Gjeldende rett er altså slik at enhver fagforening kan forhandle om og inngå tariffavtale og eventuelt ta arbeidskamp i bruk for å oppnå en slik avtale.
I arbeidstvistloven § 1 nr. 3 er fagforening definert som «enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere». Også denne definisjonen favner vidt. Siden det verken stilles organisatoriske krav eller krav til medlemstall, vil også små og løst organiserte sammenslutninger av arbeidstakere med det nevnte formål være fagforeninger.
Det ligger i dette at etter arbeidstvistloven vil den minste ad hoc sammenslutning rettslig sett være likestilt med den største hovedorganisasjon mht. adgangen til å være part i en tariffavtale
ILO-konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger
Konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger ble vedtatt av ILOs Arbeidskonferanse 1. juli 1949 som en oppfølging og videreføring av ILO-konvensjon nr. 87, og trådte i kraft 18. juli 1951. Norge ratifiserte konvensjonen i 1955, og den trådte i kraft for Norge et år senere.
Konvensjonens innhold er i korthet:
- Arbeidstakere skal ha tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten, særlig mot at sysselsetting gjøres betinget av at vedkommende ikke skal slutte seg til en fagforening eller oppgi fagforeningsmedlemskap, eller at slikt medlemskap fører til oppsigelse (artikkel 1).
- Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner skal beskyttes mot innblanding, kontroll og dominans fra hverandres side (artikkel 2).
- Der det er nødvendig, skal det etableres et apparat i samsvar med de nasjonale forhold for å sikre respekten for organisasjonsretten (artikkel 3).
- Det skal treffes tiltak, i den grad det er nødvendig, for å oppmuntre og fremme utbygging og bruk av et frivillig forhandlingsapparat med sikte på regulering av arbeidsvilkår ved hjelp av kollektive avtaler (tariffavtaler) (artikkel 4).
Det vil ikke være forenelig med ILOs og Europarådets prinsipper for organisasjonsfrihet dersom organisasjoner som gjennom lovgivning er representative på landsdekkende nivå, skulle være forbeholdt forhandlings- og avtaleretten på et lavere nivå, uten at de nødvendigvis er de mest representative på dette nivået.
Konkurrerende tariffavtaler
Spørsmålet om ufravikelighet har også en annen side, nemlig om en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon eller en arbeidstakerorganisasjon som er part i en tariffavtale er forhindret fra å inngå avvikende tariffavtale med andre parter innenfor det samme virkeområde.
Utgangspunktet er klart: En tariffpart er i sin fulle rett til å inngå selvstendige tariffavtaler med flere parter. En allerede inngått tariffavtale begrenser ikke den tariffbundne parts adgang til å slutte tariffavtale med andre parter. Dette gjelder både i forhold til arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Avtalen selv kan imidlertid inneholde klausuler som stenger for eller på annen måte begrenser adgangen til å inngå tariffavtaler med andre. Godsbilavtalen har ingen slik klausul.
NTF har nylig tapt i høyesterett en sak om fortrinnsrett og vi forventer at de har lært noe av det.