For å vinne tilbake det Norske transportmarkedet, må de seriøse aktørene samarbeide tettere og transportkjøpere må kjenne sitt samfunnsansvar.

I TLF stiller vi kritiske spørsmål og vi innrømmer det gjerne. Noen ganger setter vi ting på spissen. Transportbransjen trenger en vaktbikkje, den trenger TLF.

samfunnsansvarVi skal ikke sette ting så veldig mye på spissen før vi beskyldes for å snakke organisasjoner ned, men vi kan ikke bry oss om det. Det som er verdt å merke seg er at når vi kommer med en påstand og ønsker debatt, ja så kommer det kun noen fornærmede svar. Tematikken styrer man utenom.
Det må være lov å spørre seg hvorfor?

 

 

kabotasjeDet er ingen forbund i Norge som har vært ute i bransjen så mye som TLF det siste året selv om de andre forbundene bader i penger sammenlignet med TLF.

Ingen har snakket med så mange lastebilsjåfører og bileiere som oss i TLF. Historiene vi har hørt har vi notert oss. Vi sitter på et omfattende billedmateriale. Vi sitter rett og slett på en ganske omfattende infobank som tar for seg grasroten i norsk transportbransje.

Ikke en gang er vi invitert til møter eller konferanser i regi av NTF, YTF eller NLF. Det var selvsagt ikke politisk korrekt eller særlig kjærkomment at noen begynte å stille kritiske spørsmål.

I alt for mange år har fagbevegelsen i form av NTF og YTF fått fred. Det samme med NLF. Disse tre aktørene samarbeider stadig og skillelinjene mellom arbeidstakerorganisasjonene NTF og YTF og bileierorganisasjonen NLF er så usynlig at mange sjåfører tror bedriftens NLF medlemskap er en forsikring for dem. Det finnes eksempler på at NLF har hjulpet sjåfører, men det er fordi sjefen ønsker det.

Er du en sjåfør på kant med sjefen er ikke NLF din livbøye. Det skal de heller ikke være.

I ett år har vi prøvd å få YTF og NTF til å fortelle hva de gjør. Vi vet at de driver medlemspleie og at de verver nye medlemmer. Vi vet at de er ute litt også og vi vet at de griller pølser som de deler ut gratis. Derfor ville det være urimelig å si at de ikke gjør noe. Men hvilke strategier har de for å trygge norske sjåførarbeidsplasser? Vi har spurt utallige ganger, men vi får ikke svar annet enn at vi er uforskammet som spør og en lekse om fagbevegelsens historie, en historie med mange helter fra en annen tid. Hvorfor svarer de oss ikke og hvorfor kommer de unna med det?

Så langt vi i TLF kan se, finnes det ingen slik helhetlig strategi hverken i YTF eller i NTF som kan bringe norsk transportbransje tilbake til gamle høyder.

samfunnsansvarPå eiersiden sitter NLF. De blir også fornærmet om man stiller kritiske spørsmål. De er ikke vant med det. Hvorfor?
I TLF har vi aldri sett noen strategi fra NLF som kan få næringen vår på skinnene igjen selv om de er den mektigste organisasjonen i transport-Norge. Kanskje er det derfor de er arrogant når noen stiller kritiske spørsmål?
Vi savner selvjustis i NLF. Vi har grunn til å tro at det finnes mye gråsoneakrobatikk i medlemsmassen. Samtidig er vi ganske sikre på at om bileiere begynner å jobbe sammen, ja da vil det gi positiv effekt, også på bunnlinjene.
Hvorfor kjører ikke NLF store kampanjer hvor de oppfordrer medlemmene sine om å velge norske samarbeidspartnere? Hvorfor oppfordres man ikke som NLF bedrift om å bruke hverandre?
Når man stiller kritiske spørsmål blir man uglesett. At man blir plagsom for en arbeidsgiverorganisasjon er naturlig. Blir man det ikke gjør man en dårlig jobb for medlemmene sine. Hvis for eksempel NTF og YTF leser litt i den stolte fagforeningshistorien vil de raskt se at resultatene som har skapt historien ikke ble utviklet av folk som satt stille i båten. Fagbevegelsens historie er flott fordi noen hadde mot til å si fra. Noen som var tøff nok til å stille de kritiske spørsmålene.

I TLF stiller vi de kritiske spørsmålene. Den eneste grunnen er at vi vil ha endringer til det bedre for norske sjåfører og bileiere. Vi er også uglesett av NTF og YTF som egentlig skal føre den samme kampen for de samme sjåførene. I TLF er vi idealister som har satset trygge og godt betalte jobber for saken. Vi har investert sparepengene våre for å kunne gjøre den jobben de selv har forsømt. Man skulle tro at TLF kunne være en kjærkommen alliert. Slik er det ikke.
Så når ikke idealisme og vilje faller i smak hverken for YTF og NTF –  Hva er da motivene?

Har fagbevegelsen blitt kampen om penger og posisjoner? Har man blitt så politisk korrekt at man ikke lenger tør å stille kritiske spørsmål i frykt for å tråkke noen på tærne? Er fagbevegelsen redusert til forsikringsaktører med store salær? Det kan være fristende å trekke den konklusjonen om man leser gjennom trådene på sosiale medier som handler om organisering. Temaet som går igjen er pensjoner de fleste lastebilsjåfører aldri får og forsikringer. Kan et slikt fokus redde norske sjåførarbeidsplasser?

tariffavtaleSkal vi komme noen vei må vi lære av den flotte fagforeningshistorien og da mener vi den gamle.
Vi må kjempe for arbeidsplassene og betingelsene våre. Vi må tørre å stille de kritiske spørsmålene, og det må vi fortsette med helt til vi får svar. Når vi får svar må vi kjempe knallhardt videre til vi får de rette svarene. Det klarer vi bare om vi er mange. Sjåførene og bileierne har så mange felles interesser i denne kampen at det burde la seg gjøre å kjempe sammen om mye.

 

TLF ønsker å ta denne kampen. Vi tror vi kan vinne denne kampen, men vi har alt for få «soldater».
I TLF er det mange prosjekter som må vente fordi vi mangler ressurser. Vi vokser jevnt og trutt, men ikke fort nok. Det koster penger å reise rundt å avdekke og dokumentere. Det finnes så utrolig mange viktige oppdrag og spennende prosjekter som må vente. Vi trenger flere folk i organisasjonen vår, vi skulle brukt bussen vår enda mer og vi som jobber i TLF skulle i alle fall hatt allmenngjort minstelønn.
Det koster penger å drive en fagforening. Skal man drive en fagforening som er aktiv ute året rundt koster det enda mer.

TLF har en sunn økonomi i forhold til forpliktelsene vi har ovenfor medlemmene våre, men vi skulle ønsket at vi hadde mer ressurser til å jobbe i felt for å avdekke og belyse hva som foregår i den norske transportbransjen.
TLF har valgt å holde kontingenten lavest mulig. Selv om de fleste er flink å betale sin kontingent er det mange medlemmer som ikke betaler. Så langt i år har vi utestående mer enn 600 000 kr i ubetalte kontingentkroner. Dette har gjort at bussen vår ikke starter sesongen før ut i denne uken.

 

I TLF er vi utålmodig. Vi vil lykkes i kampen for norske lastebilsjåfører. Skal vi ha en utvikling og skal vi bli sterkere må vi bli flere. Mange flere.
Derfor skal sjåførene melde seg inn i TLF. Du trygger arbeidsforholdet ditt like godt gjennom et medlemskap i TLF som du gjør i ett av de andre forbundene. Forskjellen er at kontingentpengene som betales til TLF går utelukkende til kampen for vår bransje. I TLF fyller ikke lastebilsjåførene bussjåførene sin streikekasse.

TLF trenger deg som medlem. Er du i tenkeboksen er det nå du skal handle. Forsikringsselskapene YTF og NTF er ikke til å stole på. Det ser man om man kjenner transportbransjen.
Støtt opp om et forbund som tør å stille de kritiske spørsmålene og som tør å ta en debatt i sosiale medier fordi vi kjenner bransjen og har de rette strategiene.

Det er en grunn til at YTF og NTF avstår fra debattene i sosiale medier. Det er en grunn til at de er fornærmet, det er en grunn for at de sprer usanne rykter om TLF og det finnes en grunn for at transportbransjen ser ut som den gjør. Den grunnen er ikke idealisme.

Støtt opp om TLF! Støtt kampen og gi din tillit til noen som tør å sette et kritisk søkelys.

Bli medlem i TLF i dag!   SAMMEN KAN VI GJØRE EN FORSKJELL!

Bli medlem du også

Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.