I en reportasje på TV2.no uttrykker Statens Vegvesen bekymring for at vogntog alt for ofte får problemer på norske vinterveger. Denne vinteren hevder de at I perioden 1. januar til 21. mars ble 869 veier stengt på grunn av hendelser hvor tunge kjøretøy var involvert.
Tilsvarende for samme periode i fjor vinter var 637.
Ifølge Statens Vegvesen har værforholdene en del av skylden, men skytset rettes også mot dårlig skodde vogntog.
Medisinen man foreskriver denne gangen er prosjektet Trygg Trailer som innebærer at transportkjøperne skal sjekke dekk og kjettingutstyr på vogntogene de har i oppdrag. Dette kommer da i tillegg til den utstrakte kontrollen av dekk og kjetting som Statens Vegvesen selv gjennomfører i løpet av vinteren.
For mannen i gaten kan det høres ut som om at Statens Vegvesen tar problemene på alvor, men egentlig må det være tidenes ansvarsfraskrivelse.
I Transport & Logistikkforbundet har vi aldri hatt så mange henvendelser om mangelfullt vintervedlikehold som denne vinteren. Klagene fordeler seg jevnt ut over hele landet, men tilførselsveiene til fjellovergangene i Sør Norge, viktige transportårer mellom sør og Midt Norge, samt store deler av Nord Norge har vært overrepresentert.
Mange av klagene har påpekt manglende preventivt vintervedlikehold og for sen reaksjon i forhold til varslet væromslag.
Det kan ikke herske tvil om at en godt vedlikeholdt vinterveg med god friksjon er den mest effektive faktoren hvis målet er å redusere antall trafikkulykker og redusere antallet stengte veier på grunn av at vogntog har satt seg fast.
Det er ingen grunn til å tro at de som er ute å brøyter og strør gjør en dårlig jobb. Problemet er at økonomi trumfer beredskap. Vi trenger høyere beredskap og lavere terskel for å iverksette preventive tiltak. I alle fall hvis målet er tryggere vinterveier.
Ansvarsfraskrivelse
Når Statens Vegvesen legger skylden på dårlig skodde vogntog som årsak til problemene skyver de ansvaret fra seg, og nok en gang er det beleilig å legge skylden på transportbransjen som er storbrukere av vegnettet.
Er det det virkelig slik at de vogntogene som setter seg fast eller havner i ulykker på glatte veier er dårlig skodd?
For å få svar har vi vært i kontakt med noen av bilbergerne som assisterer fastkjørte og forulykkede vogntog på noen av de mest utsatte strekningene i landet. Svaret vi får er at dekkene på vogntogene de berger jevnt over holder god kvalitet, og i alle fall kvalitet som tilfredsstiller norske dekk krav.
Videre forteller bilbergerne at trenden er at uhellene ofte skyldes for høy fart, ofte er det snakk om unge sjåfører med liten erfaring eller utenlandske sjåfører med manglende erfaring og ugunstige vogntogkombinasjoner som er lite egnet for norske vinterveger.
La oss dvele litt med dette med høy fart.
Hvordan blir høy fart et tema når veiene er glatt? Svaret er tidspress, og hvis du er ung eller uerfaren kjenner du som regel mer på dette presset enn det erfarne sjåfører gjør.
Glatte veger har gjort at du må redusere farten. Kanskje stod et vogntog på tvers og du mistet ytterligere tid. Når du kommer forbi ser du at tiden begynner å bli knapp.
Sjefen og kunden forventer at du leverer og du vet at du bør levere til avtalt tid. Hvis ikke rekker du ikke den planlagte lastingen dagen etter. Du ser at du kan klare å rekke frem, men da må du passere veiarbeidsområdet før de begynner å kjøre ledebil. Rekker du ikke det vil du gå tom for kjøretid før du når målet ditt. Dermed starter et kappløp med ferdsskriveren og farten går opp.
Både NLF på Vestlandet og TLF har to ganger søkt om dispensasjon på kjøre og hviletid for dem som kjører vestover på E 16 mellom Voss og Bergen på grunn av forsinkelsene knyttet til tunnelarbeidene på strekningen. Begrunnelsen for søknadene har vært problematikken knyttet til tidspress og fart. Vi har ikke fått medhold i søknadene.
At man har godkjent kjøring med tyngre og lengre vogntog i Norge, stiller enda større krav til vintervedlikeholdet.
Tilbakemeldingene vi får fra sjåfører som kjører disse vogntogene er at jobben er mer krevende, særlig på glatte veier, gjerne hvor brøytekantene gjør veien litt smalere.
Denne vinteren har vært tøff for sjåførene og enda tøffere for dem som har mistet noen de var glad i på de glatte vegene.
Når man hevder at det er dårlig skodde vogntog som er problemet, eller når man ønsker mer kontroll som en løsning på problemet, signaliserer man for omverden at man ikke forstår hva dette handler om.
Man forteller egentlig bare at man har sittet for lenge bak et skrivebord, akkurat som de som trodde de skulle løse problemene med krav til nye dekk.
Så ligger det jo litt i tiden å skylde på været og komme unna med det, men hvis man ikke klarer å rå med en helt vanlig vinter i Norge er det vinterberedskapen det er noe galt med. Ikke været.
Ansvaret ligger på Statens Vegvesen.
Å skylde på dårlig skodde vogntog blir bare dumt og hvis man tenker at Trygg Trailer løser noe som helst, ja da er man såpass naiv at det kanskje ikke er så rart at vinterberedskapen lider under det man kan kalle en krise.
Så er vi alle klar over at Norge er et vinterland og at vinterføre må påregnes. Likevel er det åpenbart at mer ressurser og en lavere terskel for utkalling av vintervedlikehold ville gjort årets vinter mye mindre problematisk enn den har vært. Økningen i hendelser der vogntog har sperret veien må ene og alene stå på Statens Vegvesen sin regning.
Utfordringene i transportbransjen er mange og vanskelige, men ikke umulige.
Jo flere sjåfører TLF har i ryggen jo mer påvirkningskraft får vi.
Støtt opp om den eneste fagforeningen som jobber aktivt ute på veien.
Bli en TLF-er du også!