Hvis man ikke snart evner å se at man går for de feile løsningene i transportpolitikken taper vi kampen. Det som skremmer er at man bommer så fundamentalt og man ser ikke det åpenbare. Skyldes dette mangel på kunnskap?
Transportpolitikk er sammensatt og vanskelig å forstå for uinnvidde, men det er ikke rakettforskning. Det skal være overkommelig å tilegne seg gode kunnskaper om mekanismene i bransjen med litt innsats.
Transportkompetansen på Stortinget er ganske laber og dermed er man usedvanlig avhengig av rådene man får. La oss illustrere dette med et spørsmål i Stortingets spørretime 24.10. 2018 til næringsministeren.
Spørsmålet ble stilt i Stortinget av Øystein Langholm Hansen (A) som snart har sittet 2 år i Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Slik starter spørsmålet:
«Det har i den senere tid kommet avsløringer i mediene av at Bring Trucking, et heleid datterselskap under Posten AS, systematisk har underbetalt sjåfører som kjører kabotasjekjøring mellom Sverige og Norge.»
Kabotasjekjøring er ikke grensekryssende og kan ikke foregå mellom Norge og Sverige. At man åpenbart ikke forstår grunnleggende begreper på dette nivået gir grunn til ettertanke.
Enda verre blir det når vi ser nærmere på Kreiss og Bring sakene som har vært de to store sakene den siste tiden. Men vi ser det samme i andre saker knyttet til sosial dumping.
Taktikken det legges opp til er at Kreiss og Bring Slovakia skal straffes i tillegg til at de henges ut. Folk er selvsagt provosert over det som foregår i transportbransjen og det er lett å henge seg på når disse selskapene angripes.
Dette handler om følelser og alle som kan noe om forhandlinger vet at følelser og forhandlinger ikke er forenelig med hverandre.
Hvorfor mener vi det er feil å gå etter selskap som er hjemmehørende i land som Slovakia, Bulgaria, Romania og Litauen?
Fordi: Hvis du importerer kjøtt fra Botswana til butikken din må du på forhånd sørge for at alle formaliteter er i orden. Alle dokumenter må være på plass.
Avdekkes det at slike varer kommer i butikkhyllene uten at alt er i orden ansvarliggjøres den som har importert kjøttet. Mattilsynet reiser ikke til Botswana for å ilegge slakteren der et forelegg. Norske lover gjelder ikke i Botswana, men de kan anvendes ovenfor den norske importøren.
Skal du transportere varer fra Bergen til Oslo skal du velge en norsk transportør. Utenlandske vogntog har ikke lov til å drive innenlands transport i Norge. Det finnes ett unntak. Kabotasjetransport kan foregå hvis kriteriene for kabotasjekjøring er til stede.
Som transportkjøper som ønsker å velge en kabotasjeløsning følger en del plikter.
- Du skal vite at sjåføren på det utenlandske vogntoget har norsk minstelønn og diett.
- Du skal vite at sjåføren har riktig kompetanse.
- Du skal vite at kjøretøyet er forsvarlig i forhold til lasten du skal sende.
- Du skal vite at transporten foregår i samsvar med norsk regelverk.
Akkurat som for kjøttimportøren skal transportkjøperen ha kontroll på at hele prosessen foregår etter vårt regelverk.
Det er når et brudd på regelverket forekommer at Mattilsynet og Arbeidstilsynet går hver deres vei.
Mattilsynet reagerer ovenfor kjøttimportøren og kan derfor agere i henhold til norsk lov.
Arbeidstilsynet går etter det utenlandske selskapet og oppretter sak i Slovakia eller Latvia. Dette er land hvor Norges lover ikke har makt.
Det hender at man avdekker ulovlig importert kjøtt i Norge. Men landet vårt flommer ikke over av ulovlig importert kjøtt. Årsaken er at man vet at det får store konsekvenser om man blir tatt.
Norge oversvømmes av utenlandske vogntog som driver sosial dumping. De er her kun fordi at det finnes transportkjøpere som bruker dem. Transportkjøperne risikerer lite, for når brudd avdekkes går man etter transportøren i Øst- Europa. Altså ingen konsekvenser for transportkjøper. Konsekvensene for transportøren er heller ikke avskrekkende. Norges lover fungerer dårlig i transportørens hjemland.
Arbeidstilsynet forteller selv at bøter ikke betales av østeuropeiske transportører og man har ingen myndighet til inndrivelse. Politiet henlegger transportkrim. Dette er krevende saker som man ikke kommer noen vei med fordi man ikke har myndighet i de landene transportørene kommer fra.
All erfaring forteller at det er meningsløst å forfølge dumpingselskapene fra Øst- Europa.
Vi må ta transportkjøperne som velger å benytte utenlandske lavprisaktører. Er ikke formalitetene i orden rundt transporten de har valgt kan vi straffe transportkjøper. Da kan vi bruke lovverket vårt og vi kan inndrive gebyret.
TLFs forslag til transportregister gir oversikt over hvem som er transportkjøper. Den som er ansvarlig og skanner last inn på en utenlandsk bil registreres i transportregisteret.
Ved å jakte på utenlandske lavprisselskap løser vi ingenting. Tar vi derimot i bruk vårt eget lovverk og går etter transportkjøper kan vi gjøre et stort sprang i riktig retning.
Ingen i EU vil ta til orde for at Norge ikke skal ivareta sine egne lover. At vi krever at lovverket vårt følges vil ikke diskriminere noen i forhold til fri flyt av varer og tjenester, så lenge dette foregår etter regelverket.
Skal den norske transportbransjen ha en sjanse, må vi få stoppet den sosiale dumpingen som bare vokser i omfang.
I Norge er det faktisk mulig takket være allmenngjøringen og få kontroll på kabotasje og kombinerte transporter. Det er i hovedsak disse to kategoriene som truer norsk innenlands transport.
Så kan man lure på hvorfor man ikke skjønner at løsningen ligger i vårt eget land… Evner man ikke å se det, eller vil man ikke se det?
TLF gir norske lastebilsjåfører en tydelig stemme i transportdebatten.