Kronikk av Gunnar Nordvik –
Vintervedlikeholdet for vinteren 2023-2024 kan ikke betegnes på noen annen måte enn skandale.
Det samme kan vi si om de to foregående vintrene, selv om denne vinteren har vært den verste.
Nå er ikke kritikk av vintervedlikeholdet noen ny øvelse i kongeriket, men noe skjedde når anbud ble innført for vinterberedskapen. Kritikken har særlig gått på dårlige økonomiske rammer og dertil dårligere kvalitet på sluttproduktet. Mye har vært sagt og skrevet om dette, så vi skal ikke bruke mer tid på dette i denne reportasjen.
Se heller litt på hva du kan møte!
Hva med utviklingen?
Det vi skal ta for oss nå, er de siste tre vintrene. Hvordan kunne vintervedlikeholdet på veiene våre bli så dårlig? Basert på alle henvendelsene og egne erfaringer denne vinteren og de to foregående, ville vi finne ut mer om hva som svikter og hvorfor. Vi ville også se litt nærmere på konsekvensene.
Når vi gjorde jobben, brukte vi ikke exel- ark og kalkulator.
Vi valgte å snakke med dem som er storbrukere av veiene og vi ville snakke med dem som utfører vintervedlikeholdet. Tidligere har vi vært i kontakt med myndighetene og med Statens Vegvesen, men der finnes det lite selvkritikk og mye tåkeprat i svarene. Altså svar som hverken gir mening eller forklaring.
Det vi lurer på er blant annet:
Hva betyr det egentlig når vegvesen og kommuner sier at de har alle ressurser ute?
Hvis det kun var to mann som brøytet i hele Norge, så ville det jo hørtes fint ut når de ansvarlige fortalte at alle ressursene er ute …
En annen ting vi ville ha klarhet i, er om det er riktig som vi hører, at en oppsynsmann alene, har ansvar for friksjonsmålingen på en strekning på 360 km?
Er dette vanlig, og hvordan blir i så fall friksjonsmålingene vurdert? Selv om friksjonsmåleren hadde hengt bakpå en Tesla, ville man vel neppe kunne kalle målingene for ferskvare når man skal dekke en så lang distanse …
Og – I en sak som denne kommer vi ikke utenom veisaltet.
5 februar i 2010 kunne man lese følgende i TV2 sin nettavis:
«Det strøs tonnevis av salt ut over veier og fortau om vinteren. Brukt riktig tar saltet knekken på snøen, men brukes det feil blir det enda glattere enn før.
Den vanligste feilen er at det ikke brukes nok salt, forklarer Martin Ystenes. Han er kjemiprofessor ved NTNU i Trondheim.»
Dette stemmer godt med min erfaring som sjåfør på kombibil (salt/brøyt).
Nå må vi skru tide tilbake til år 2000- 2006. Den gangen var det vanligst å bli utkalt på rimfrost eller «før snø». I tillegg strødde vi preventivt, og det var temperatur og værvarsel som lå til grunn. Ikke friksjonsmåler. I min verden er det for sent å kalle ut når friksjonsmåleren mister festet.
Når vi saltet la vi på 15 gram pr m3, på utsatte steder 25-30 gram pr m3. Under brøyting la vi på 25 gram pr m3. Var forholdene vanskelig pøste vi enda mer på der hvor det knep.
Ikke politisk korrekt vil du kanskje hevde, men bussene gikk…
Det hendte at vi fikk kjeft for at vi brukte for mye salt også den gangen, og da reduserte vi saltmengden til 10 gram pr m3, men da måtte vi som regel kjøre roden vår en gang til, for når vi var gjennom roden var det allerede frosset på igjen der vi hadde startet.
Det hendte selvsagt også før i tiden, at stort snøfall eller plutselig væromslag kunne gjøre veiene glatte og at det ble kaos, men det var ikke slik som nå, hvor hver eneste frostnatt eller snøbyge gir store overskrifter i avisene.
29 april 2019 kunne vi lese følgende:
«Vi salter veiene for mye. Vi kan bruke mye mindre salt enn det vi gjør i dag, uten at veiene blir mindre trygge, ifølge ny forskning.»
Og videre:
«Statens vegvesen finansierte Giudicis doktorgradsforskning, som skulle være med å gi grunnlag for retningslinjene som vegvesenet utarbeider for entreprenørene som brøyter og strør riks- og fylkesvegene.»
«Giudici sier at hvis salt skulle smelte absolutt all snøen (5 cm), måtte vi bruke 168,2 gram per kvadratmeter. Men ifølge forskerens forsøk, skal det altså ikke mer til enn ni gram per kvadratmeter for å gjøre det enkelt å brøyte unna snøen.»
Jeg er ingen doktor på snøsmelting, og det er sikkert riktig at 9 gram pr m3 vil gjøre snøen lettere å brøyte bort, men da må saltet ligge i bunn, altså spredt før snøfallet.
Men 9 gram pr m2 med salt på en vei hvor det har falt 5 cm snø, vil lage slush på toppen og is- såle under.
(for øvrig må 5 cm snø uansett brøytes bort og saltes etterpå etter min mening.)
«Forskingen støtter i hovedsak retningslinjene i Vegvesenet. Før pleide vi å anbefale 20-25 gram salt per kvadratmeter vei. Nå anbefaler vi en mye lavere dose på bare 5-10 gram, sier Kai Rune Lysbakken, sjefingeniør ved Statens vegvesen.»
I TLF har vi snakket med to brøytebilsjåfører, og de bekrefter at Statens Vegvesen sin anbefaling på 5-10 gram pr m3 med veisalt er det som gjelder for dem.
Så hvordan er det å kjøre brøyte/saltebil?
Begge forteller om overvåking. Oppdragsgiver kan i sanntid sjekke saltmengde, bredde på spreder, hvor kjøretøyet er osv. Begge forteller at de svært sjelden strør tørr salt. Som oftest bruker de en slurry som er en blanding av knust salt og saltlake. De salter sjelden eller aldri preventivt. Når de kalles ut er det allerede glatt.
Det vanlige er at de strør 10 gram pr m3, men når de brøyter er de nede i 5 gram pr m3. Da er også ordren at sprederen ikke skal være mer enn 3 meter.
Jeg har også snakket med noen av mine kolleger fra den tiden jeg brøytet og saltet. Når jeg forteller om saltmengdene som brukes i dag, er konklusjonen enkel: Det er jammen ikke rart at det er glatt på veiene…
En av brøytesjåførene siterer oppdragsgiveren (Den som kaller ut bilene) slik:
«Dere må ikke gjøre for godt arbeid. Ikke gjør mer enn det som ligger i bestillingen.»
Videre føler de at dialogen med oppdragsgiveren er en ovenfra og ned holdning. I starten kontaktet man oppdragsgiveren med tips og råd i forhold til utkalling, brøytestikker osv, men etter hvert føler man at man maser, og til slutt ender det med at man ikke lenger bryr seg.
Begge brøytesjåførene forteller at de av og til får dårlig samvittighet, for de vet at de i enkelte situasjoner ville kunnet gjøre en bedre jobb, men at overvåkingen hindrer dem.
Dette er det samme som sjåførene som ikke lenger ringer og tipser 175. De opplever ofte de som betjener telefonen som uinteressert og de føler at de maser … Til slutt bryr man seg ikke lenger og lar være å ringe.
På Denne måten mister entreprenørene som har vintervedlikeholdet og Statens Vegvesen potensielt viktig informasjon som kan gå direkte ut over trafikksikkerheten.
Hvordan står det til med sikkerheten på norske vinterveier?
Jeg har akkurat lest ulykkesrapporten etter en dødsulykke i Nord-Norge. På morgenen 3 januar 2023, omkom en person etter kollisjon med en lastebil på riksvei 83 i Tjeldsund.
Om føreforholdene kan man lese:
1.13.4.2 Gjennomføring av driftstiltak På ulykkesdagen brøytet underentreprenøren strekningen forbi ulykkesstedet med plog i sørgående kjørefelt ca. kl. 0445. Brøytebilen snudde ved brua og kjørte nordover igjen med samme utstyr, og passerte ulykkesstedet i nordgående kjørefelt kl. 0452.
En annen av entreprenørens brøytebiler passerte ulykkesstedet i sørgående kjørefelt ca. kl. 0447 med plog og spreder. Brøytebilen snudde ved brua og kjørte nordover igjen med samme utstyr, og passerte ulykkesstedet i nordgående kjørefelt kl. 0454. Det ble benyttet befuktet salt fra spreder på bil, ca. 5–7 g/m².
Videre står det å lese i rapporten at det gikk noen spredte snøbyger, men disse var lette.
Bildet under er lånt fra rapporten og bildet er tatt ut av ulykkesbilens Dashboard kamera like før sammenstøtet med den møtende bilen.
Vi skal ikke fordele skyld i denne ulykken som nå skal inn for rettsapparatet, men vi skal driste oss til å snakke litt om vintervedlikeholdet.
Jeg vet at jeg legger hodet mitt på blokken nå, men jeg vil ha denne debatten, og jeg vil ha debatten med andre som kan vintervedlikehold. Ikke sofasjåfører…
Hvis jeg i 2005 hadde vært ute på en vei som så slik ut som på bildet med plog og strøapparat, ville jeg brukt tørrsalt og mengden ville i alle fall vært 30 gram pr m3. Befuktet salt ville aldri vært i mine tanker da snømengden i veien er såpass stor at det vil bli mye smeltevann som tynner ut saltkonsentrasjonen. En saltmengde på 5-7 gram pr m3 ville jeg sett på som tull og tøys på en vei som ser ut som denne. Jeg ville tenkt at da lager man jo glatt vei.
Jeg vil gjerne ha innspill på dette fra dere som driver med eller har drevet med vintervedlikehold. Skriv gjerne i kommentarfeltet eller på PM i innboksen min.
Jeg har taushetsplikt.
La meg presisere at dette ikke er ment som kritikk mot dem som har vintervedlikeholdet på denne veien og som opplevde en tragisk ulykke på roden sin. De fulgte bare prosedyrene de var pålagt.
Grunnen til at jeg bruker bildet og denne ulykken som eksempel, er at rapporten ikke i særlig grad kritiserer vintervedlikeholdet eller føret på stedet.
Ulykkesrapporten legger vekt på sjåføropplæring og det er for så vidt viktig nok, men ingen må ledes til å tro at man blir en god vintersjåfør på skolebenken. For å bli en god vintersjåfør trenger man erfaring.
Men hvorfor er vintervedlikeholdet så viktig? Har ikke sjåførene også et ansvar?
Svaret er jo! Sjåførene har et ansvar, men uansett opplæring er det slik at sjåfører er forskjellige. Noen avpasser farten og legger inn gode marginer, andre kjører hardere. Noen er forsiktig, andre er uvøren. Noen er godt skodd, andre dårligere.
Vi kan diskutere årsaker til vi blir grønn! Men faktum er at hvis veien hadde vært vedlikeholdt bedre og friksjonen i denne svingen og i mange andre svinger var god, ja da hadde ikke ulykkene skjedd. Derfor er vintervedlikeholdet så utrolig viktig.
Når vi snakker om nullvisjon og alle slags rare tiltak, er vintervedlikeholdet elefanten i rommet.
Blant TLFs medlemmer er kritikken mot vintervedlikeholdet unisont og dette gjelder både sjåfører som kjører langt og sjåfører som kjører lokalt.
Oppe i alt dette tenker jeg at noen må ta tak i dette og sørge for at vi får et skikkelig løft i vintervedlikeholdet, men jeg tror dessverre ikke noe særlig på at det kommer til å skje noe annet enn det vanlige tomsnakket og bortforklaringene, men fakturaen for piggdekkavgiften klarer de i alle fall å få sendt ut…
Bli med på laget du også. Det er en tøff verden der ute.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.