I TLF er vi kritisk til hele prosessen knyttet til EUs mobilitetspakker. Ikke dermed sagt at alle visjonene i pakken er dårlig, men faktum er at EUs mobilitetspakke har kostet norske bileiere dyrt.

To av de mest hyppige henvendelsene vi får inn til oss i TLF handler om vanskelighetene knyttet til fremkommelighet og å finne en egnet hvileplass for å avholde lovpålagt døgnhvile. Etter 20:00 på kvelden er det nesten ikke mulig å finne et egnet sted å stoppe mange steder i landet.

I denne reportasjen tar vi for oss strekningen Skuledstadmo – Kokstad. Dette er en strekning man kjører med vogntog på en time og 45 minutter. TLF har vært ute og kjørt strekningen over en lang periode og vi har valgt å kjøre fra Voss klokken 23:00. Godt forberedt på tidstyven.

Når TLF så dagens lys handlet mye om nytenking og det å være synlig på veien. Det handlet om å skape en fagforening som yrkessjåførene kunne identifisere seg med og en fagforening med fokus og kompetanse på vår næring.

Det hersket et snev av optimisme knyttet til torsdagens voteringer i Stortinget som omhandlet vår bransje. Nå når støvet har lagt seg, konstaterer vi at lite vil forandre seg. Det ble klart da Stortinget torsdag 28. mai voterte over forslag til endringer i allmenngjøringsloven og innstillinger fra arbeids- og sosialkomiteen.

Norge. Et land med høye fjell og dype daler. Et land der vi bosetter oss på toppen og i bunnen av disse, i enden av små snirklete veier. Der skal vi bygge, spise og kle oss. Vi trenger bensin til bilen, lærebøker til ungene, mat på bordet og mapper til å sortere regnskapene våre i. Et land med behov på steder der ingen båter eller tog kommer til. Derfor har vi lastebilen. Vi kunne rett og slett ikke klart oss uten.

Det startet med konvoiene rundt om i landet som fortalte oss midt oppe i koronakrisen at «Alt blir bra»! Lastebilfolket samlet seg på fritiden, pyntet lastebilene sine og brukte fridagen sin på å spre glede.
På den mest spesielle 17 mai siden andre Verdenskrig skjedde det igjen.

Etter å ha lest rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport (SHT), sitter vi igjen med en bekreftelse på at man de siste ti årene har ført en utrolig naiv transportpolitikk og at man har produsert et utall tiltak som ikke har hatt effekt overhodet. Tilnærmingene til problemstillingene rapporten viser til er akademiske og veldig fjernt fra det som er virkeligheten i transportbransjen.

I den transportpolitiske debatten er det en som stadig vekk får gjennomgå, nemlig transportkjøperen. Det høres så fornuftig ut når transportkjøperen får skylden og kanskje er det beleilig for en del aktører og organisasjoner at synderen heter nettopp transportkjøper.

Når Stortinget nå endelig har vunnet flertall for at Regjeringen skal utrede mulighetene for et transportregister i Norge, er det grunn til å feire denne delseieren, for det er ikke tvil om at dette registeret fikk en trang fødsel.