Når vi denne høsten og vinteren skal løfte litt på teppet og sette den norske delen av transportbransjen under lupen, skal vi fortsatt ha et øye på den internasjonale transporten.
Siden starten, sommeren 2017 har TLF hatt stort søkelys på den sosiale dumpingen og transportkriminaliteten som følger i kjølvannet av den internasjonale transporten.
Vi har skrevet mange titalls om ikke hundretalls reportasjer som beskriver forholdene og vi har lansert løsninger.
Tema vi skrev om for flere år siden er aktuelt stoff i dagens transportpolitiske miljø. Bedre sent enn aldri, tenker vi.
Vi hører stadig om det seriøse alternativet, de norske transportørene.
Ja det finnes heldigvis seriøse norske transportører og – La oss understreke det først som sist. I TLF har vi stor respekt for de seriøse transportørene og bileierne i Norge, men mye tyder dessverre på at de er i mindretall.
Transportbransjen er ute av kontroll og stadig flere transportører tyr til ulovligheter.
Lønns og arbeidstidsordninger på kant med loven er ikke uvanlig. Rettigheter som er en selvfølge for arbeidsfolk i Norge tolereres ikke i deler av transportbransjen, og sjåfører risikerer å miste jobben om de blir sykemeldt eller må være hjemme et par dager med sykt barn. Rigide lønnssystemer lurer sjåførene for både lønn og diett og Arbeidsmiljølovens strenge vern mot oppsigelser ser ikke ut til å gjelde i bransjen vår, men det gjør den, og den er sterk.
For alt for mange bileiere kommer lovens innhold som et sjokk.
Det er ikke uten grunn at transportbransjen er allmenngjort og om du trodde at allmenngjøringen var en hedersbetegnelse? Det er den ikke. Den er en bekreftelse på at bransjen ikke er i stand til å drive virksomheten sin innenfor lovlige og etiske rammer.
Vi skal se på flere temaer fremover, alle knyttet til den norske transportbransjen og dette er noen av de viktigste:
Rovdrift på lærlinger.
Lærlinger er dessverre for mange synonymt med billig arbeidskraft.
I mange bedrifter kastes lærlingene inn i kjøring uten særlig opplæring og ganske raskt kreves det produksjon på linje med mer erfarne sjåfører, sommer som vinter. Hvordan blir lærlingene ivaretatt i bedriftene? Hvilken støtte har de på opplæringskontoret?
I TLF har vi hatt urovekkende mange stygge saker hvor lærlinger utnyttes og overlates til seg selv.
Dette skal vi belyse.
Rovdrift på sjåfører.
Tidspress, fusking med kjøre- og hviletid, alt for lange arbeidsdager, årevis uten ferie, lurt på lønn, trekk i feriepenger, trusler fra sjefen, avskjed på dagen, bestridt sykemelding, feil og mangler ved kjøretøyet som ikke repareres… Ja listen er lang. Slike saker jobber TLF med hver eneste uke året rundt. Det er dette seriøse transportører konkurrerer mot. Vi skal gi dere et innblikk i hvilke saker vi får på pulten vår.
Sjåførens rettssikkerhet.
Sjåføren er den man i stadig større grad peker på når bøter og gebyrer skal betales. Er sjåførene rebeller som søker spenning ved å bryte loven? Bryter de kjøre og hviletid på gøy? Kjører de hardt bare på gøy, eller kan det ha sammenheng med for tøff ruteplanlegging?
Tvilsomme førerkortbeslag er fortsatt tema.
Du skal ikke gjøre mye feil på en dårlig dag på jobben for å risikere bøter på linje med feriebudsjettet og vel så det.
Hvor store økonomiske konsekvenser er det rimelig at man skal risikere en vanlig dag på jobben?
Et relativt uskyldig trafikkuhell kan fort koste 10 000 kr i bot og 150 000 kr i tapte inntekter ved et førerkortbeslag på 3 måneder. Et feltskifte på Ulvensplitten med en bil i dødsonen er nok.
Regress.
Våren 2020 dukket det opp tre saker hvor Gjensidige krevde regress etter uhell. Etter hvert er vi blitt kjent med flere saker fra samme selskap som har rammet sjåfører som ikke er medlemmer i TLF.
Det som foregår er at bileierne mot et tillegg i forsikringspremien kjøper noe man kaller «forsikring med begrenset identifikasjon» Da kjører man regressen forbi transportselskapet og direkte til sjåføren. Tidligere ble regress brukt ved svært grov uaktsomhet som promille eller at man for eksempel parkerte oppå sjefen sin bil fordi man var sint.
Nå ser vi et tydelig mønster fra Gjensidige, som for øvrig er YS sitt forsikringsselskap, hvor mer vanlige uhell belønnes med regress i 40 – 50 tusen kroners klassen.
Gjensidige velger å skyte pianisten og de er helt blottet for hva komponisten steller i stand. Skremmende!
Ansvarliggjøre transportkjøper?
Alle i bransjen vår som har skjorte og slips som arbeidsantrekk, forteller at frelsen for næringen vår er å ansvarliggjøre transportkjøper, eller kunden om du vil.
I TLF er vi skeptisk av to grunner.
For det første er det naivt å tro at transportkjøper skal ha bedre forutsetninger for å avsløre transportfusket enn Statens Vegvesen sine utekontrollører, Statens Vegvesen sin krimenhet, Arbeidstilsynet og Politiet. De klarer det jo ikke.
For det andre så kan vi vel langt på vei dokumentere at ansvarliggjøring av transportkjøper ikke funker. Transportkjøper ble nemlig ansvarliggjort 1 juli 2015. Da ble Allmenngjøringsloven innført i norsk transportbransje og i denne loven defineres også transportkjøpers relativt omfattende ansvar. Altså nok et regelverk vi ikke benytter.
I dag finnes det liten eller ingen rettspraksis på transportkjøperansvaret. Arbeidstilsynet burde vel kunne gi oss et svar på hvorfor, nå 6 år etter at loven trådte i kraft?
Rekruttering
Transportbransjen har et kjempeproblem med rekrutteringen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å skaffe sjåfører. Transportbransjen har riktig nok den fordelen at det finnes folk der ute som faktisk driter i hva de tjener og som ikke ser behovet for arbeidskontrakter eller lønnsslipper, hvis de bare kan få lov til å kjøre lastebil. Problemet er bare at det ikke finnes nok av disse livsstilstypene til å dekke bransjens behov for sjåfører.
Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå hvorfor det går tregt med rekrutteringen til transportbransjen.
Alle disse temaene og flere til, skal vi innom utover høsten og vinteren. Vi lover fyldige reportasjer som forhåpentligvis vil bidra til gode debatter.
I vår bransje er vi flink å finne syndebukker. Utlendingene, politikerne, kontrolletatene, transportkjøperne, bransjeorganisasjonene og manglende fokus fra media… Listen er lang.
I TLF tror vi at det bare er transportbransjen som kan fikse utfordringene i egen næring. Tiden er overmoden for å se seg i speilet.
Det er fullt mulig å snu den negative trenden i bransjen. Det er mulig å tjene penger på transport. Grepene som må til for å lykkes er ikke uoverkommelig i teknisk forstand.
Den aller største og vanskeligste utfordringen er egentlig ganske banal… Vi må ville det!
Vi har det bra og vi har trygge jobber – tror vi!
Om ikke er det på tide å våkne. For hver dag som går blir det tyngre å ta tilbake det som er vårt.
TLF jobber for våkne sjåfører og bileiere. Jo flere vi blir jo høyere kan vi rope!
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.