Det er trist å måtte konstatere at en stor, norsk næring nå er på kanten av full utradering grunnet myndighetenes unnfallenhet. Den siste uken har vi vært i flere bedriftsbesøk og gjennomgangsmelodien er klar: Myndighetene ved SVV, Politi, Arbeidstilsyn, Skatteetaten og påtalemyndigheten GJØR IKKE JOBBEN SIN. Flere har sluttet å melde fra fordi det skjer ingenting.
En yrkessjåførs jobb er å frakte alle typer gods landet rundt, uansett vær- og føreforhold. Slik har det vært i uminnelige tider og det har historisk sett aldri vært noe problem å ta seg fram til selv den ytterste utpost selv om det snør og blåser nordavind fra alle kanter. Det tar selvfølgelig litt ekstra tid, men skikkelig vinterføre, kjettinger, kunnskap om riktig lasting, ansvarsfull og forsiktig kjørestil og respekt for andre sjåfører og kollegaer har vært gjeldende for alle norske sjåfører opp gjennom tidene. Slik er det ikke lenger.
Så langt i vinter har media vært fulle av bilder og reportasjer om utenlandske vogntog i trøbbel. De ligger veltet i grøftekanten, og de står i lange kolonner i bakkene og spinner uten å komme av flekken. Kjettinger er ukjent for sjåførene. Dekkene er nærmest blankslitte, og den tekniske standarden på kjøretøyene er svært varierende. De stadig bedre kontrollene på grenseovergangene har avdekket skremmende tilstander, og kjøreforbud er blitt utstedt i et stort antall. Samtidig er det verdt å merke seg at det kun er en liten andel av lastebilene som har blitt kontrollert.
Statens vegvesen har ingen realistisk mulighet til å kontrollere de mange tusen vogntog som hver dag kommer inn i landet, fullastet med billige varer til kjøpesterke norske forbrukere.
Når kontrollørene prioriterer en Svensk brøytebil som er ute for å bedre
forholdene for deg og meg, samtidig som de elegant sender videre to spesialtransporter som var skodd med 20 sommerdekk sier mye om feilprioriteringen! At de skulle til et vinterkledd Norge hadde de ikke tatt høyde for og likevel fikk de fortsette sin ferd inn i landet.
Det er nesten ikke til å tro. Statens vegvesens kontrollører sender disse kjøretøyene videre til tross for at det foreligger et ganske klart regelverk som påbyr bruk av vinterdekk i Norge. Å skylde på bar asfalt der og da holder ikke.
Denne praksisen medfører at sannsynligheten for å møte et vogntog over midtlinja, uten kontroll på hengeren og med en sjåfør som kanskje for første gang plutselig skjønner hvilke krefter som er latent i et vogntog på 50 tonn i 90 km/t på norsk vinterføre, øker dramatisk. Hvem har ansvaret?
Et moderne vogntog er en rullende datamaskin med assistanseprogrammer av alle slag, og med luftfjæring som gjør at du i minimal grad føler kontakten med veien. Det denne datamaskinen derimot ikke kan, er å oppheve naturlovene. Hvis sentrifugalkraften i en sving overstiger kraften som friksjonen gir, så går det faktisk rett til skogs, eller i fronten på skolebussen med 50 unger.
Myndighetenes unnfallenhet
Enkelte østeuropeiske sjåfører, som nå er EU-borgere, opererer også med forskjellige pass, og likelydende førerkort og sjåførkort som stemmer med passene. Slik kan de kjøre 24/7 uten stans, kun med å skifte kort i ferdsskriveren, og samtidig skifte egen identitet. Slikt blir ikke oppdaget ved tilfeldige kontroller på veien, der kontrolleres bare papirer for sjåfør og bilen, og teknisk tilstand. Noen blir nok stoppet, men de aller fleste går fri. Arbeidsforholdene er ofte uholdbare, og sjåførene nærmest bor i bilene året rundt – helt uten avtaler om arbeidstid og ferie.
Vi har blant annet sett nok av eksempler på at utenlandske transportselskaper hopper bukk over å betale bompenger uten at det får konsekvenser. Tvungen bombríkke betyr ikke nødvendigvis at den som eier brikken betaler regningene sine. Å skylde på at det er vanskelig å kreve inn penger utenlands, er rett og slett unnfallenhet. Norske bedrifter gjør nettopp det, daglig.
Når det gjelder falske dokumenter i kjøretøyene trenger vi ingen ny lov for dette. Det vi trenger nå, er handlekraft – ikke myndigheter som logrer for EU. Tiden er overmoden for handling!
For dette dreier seg ikke bare om vogntog i dårlig teknisk stand som setter annen trafikk i stor fare. Det dreier seg om framtida til en hel næring, de seriøse norske transportørene. Dagens lovløse situasjon genererer mye annen kriminalitet slik som storstilt smugling, avgiftsunndragelser, juksing med kjøre- og hviletid, avgiftsfri diesel og mye mer. Til syvende og sist dreier det seg jo om norske arbeidsplasser og inntektene de genererer til staten som transport-, bom-, diesel- og arbeidsgiveravgifter, skatt og moms.
Firmaer som bestiller transport må stille krav til speditører og transportører om at de bare vil ha varer eller sende egne varer med biler som er trygge på norske vinterveier. Flere og flere firmaer forlanger det nå. Og det er bra. Men dette må skje fort, ellers er vi redd for at vi kommer til å oppleve ganske alvorlige ulykker som skyldes unnfallenhet fra myndighetene og profittjakten fra speditørene. Og hvem sitter da med ansvaret?
Skal vi være villige til å godta dette lenger? Skal vi sitte rolig å se på at norsk transportnæring dør ut? Skal vi godta at dårlig skodde og uegna vogntog skaper trafikkaos hele vinteren? Skal vi godta at myndighetene «skal se på» problemene? Skal vi i det hele tatt godta at det er blitt risikosport å bevege seg på norske vinterveier?
Vi bare spør!
Har du også fått nok av myndighetenes avsvarsfraskrivelser?.
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.