I NRKs Søndagsrevyen står lederne for to fagforeninger frem på Svinesund og viser for hele Norge at de ikke har skjønt hva som er problemet med tungtrafikken på norske vinterveier.
Det vil si, de har skjønt at forholdene på norske vinterveier er uholdbar, men medisinen de skriver ut er meningsløs.
Mer kontroller og strengere krav til dekk.
La det være sagt med en gang. Strengere krav til vinterdekk er bra og det har TLF sin fulle støtte.
Problemet er bare at dette ikke løser noe som helst i forhold til den galskapen vi ser på norske vinterveier.
For 7-8 år siden fikk vi nye krav til vinterdekk i Norge. Blant annet ble det krav om såkalte M+S dekk og krav til mer mønster som minstemål.
Dette var en forbedring i forhold til de gamle reglene, men det skulle vise seg at man også fikk tak i såkalte M+S dekk med mønster som overhode ikke er forenelig med norsk vinterføre.
Kravet om mer kontroller er mer enn ti år gammelt og de siste årene har Statens Vegvesen tredoblet kontrollvirksomheten sin uten at forholdene på vinterveiene er blitt bedre av den grunn.
Heller ikke strenger krav til dekkutrustning har gitt målbart resultat. I alle fall ikke ute i virkeligheten.
Nå er det ikke bare disse to forbundslederne som har kommet med dette kravet. Flere organisasjoner har kommet med det samme kravet.
Samferdselsministeren har også hengt seg på og han har uttalt at vi må innføre strengere krav til vinterdekk og intensivere kontrollen.
Å kjøre et vogntog på glatte vinterveier er en krevende jobb.
For å ferdes trygt er det mange faktorer som må stemme.
Norske bileiere bygger biler med aksel og vogntogkombinasjoner som er egnet for vinterkjøring.
Strøkasser, Onspot, gode dekk og riktig kjettingutstyr er en forutsetning.
Uansett utstyr er likevel sjåføren den viktigste suksessfaktoren knyttet til trygg ferdsel på glatte veier. En god vintersjåfør blir man med erfaring. Er man litt kjent i områdene man kjører hjelper dette godt på. Sjåførens holdninger er også viktig. Det handler om å ligge på rett side av marginene.
Når det gjelder de utenlandske vogntogene og sjåførene er det en del momenter som drar ned. Nå er det ingen grunn til å hevde at alle utenlandske sjåfører er dårlige sjåfører. Men vi vet at mange ikke innehar erfaring eller kompetanse som er forenelig med forventningene folk flest har til en yrkessjåfør. At der er mangler ser alle som jobber på terminalene hvor man må rygge til rampe.
Sjåfører fra Polen, Romania, Latvia, Litauen og Bulgaria representerer en ganske annen kjørekultur enn det som er normen i Norge.
Faktum er at vi i stadig økende grad setter vogntog i arbeid på norske veier, med sjåfører som er opplært og har kjøreerfaring i de landene i Europa som har de verste ulykkesstatistikkene.
Når vi i tillegg vet at svært mange av de utenlandske vogntogene ikke er bygget for vinterkjøring betyr dette at sjåførene som har sin bakgrunn fra en tvilsom trafikkultur også har en vanskeligere jobb enn de norske sjåførene fordi vogntogene deres er vanskeligere å hanskes med på vinterføre er det grunn til å rope et varsko.
Så vet vi at mange av disse sjåførene lever et liv under ganske så kummerlige forhold. Presset fra arbeidsgiver er enormt. Å levere for sent kan koste sjåføren jobben.
Når vi vet dette og når vi vet at utenlandske lavprisaktører stadig tar større markedsandeler i det norske transportmarkedet er det grunn til bekymring for trafikksikkerheten.
Det er ikke slik at de utenlandske vogntogene ferdes på veiene våre fordi de er det tryggeste valget. De er her kun fordi prisen er lav og fordi oppdragsgiverne deres er mer opptatt av å tjene lettjente penger enn å reflektere over medborgernes sikkerhet i trafikken.
Gode vinterdekk er en av faktorene for sikker kjøring på glatte veier, men dette er bare en av mange faktorer som må være på plass. Man kan fint havne i trøbbel på glatten med et 50 tonns vogntog og nye dekk av god kvalitet hvis man ikke vet hva man holder på med. Så er det jo også slik at et nytt vinterdekk også slites i løpet av vinteren. Det er ikke nytt hele tiden, men fortsatt lovlig.
Det finnes dessverre ingen hurtigløsning på problemene på norske vinterveier.
Når organisasjoner, politikere og Samferdselsministeren lover tiltak som ikke vil gjøre forskjell er dette å lure folk. Om det skyldes uvitenhet eller mangel på vilje skal vi ikke ha sagt.
Løsningen på problemet handler om politisk vilje og tiltak basert på kunnskap. I korte trekk handler det om at vi må gjøre den norske transportbransjen bærekraftig igjen slik at seriøse transportører foretrekkes og at sjåførjobbene blir attraktiv for staute sjåfører med gode holdninger til det de driver på med.
Løsningen på problemet er at antallet utenlandske aktører som søker lykken i Norge må reduseres. For å få dette til må vi ta i bruk regelverket vi allerede har i Norge, men som ikke brukes.
Stikkordene er allmenngjort minstelønn, Oversikt over den internasjonale transporten og en ansvarliggjøring av transportkjøperne som presser dem til å velge kvalitet fremfor dumpingtransport fordi konsekvensene av å velge useriøs transport svir så man kjenner det.
Dette er selvsagt en litt mer omfattende løsning, men den vil kunne øke sikkerheten på norske vinterveier.
Strengere krav til dekk og mer kontroller vet vi etter ti års erfaring ikke vil virke.
Tiden er overmoden for å ta utfordringene i transportbransjen på alvor og løse problemene. Vi må slutte å gjøre lite gjennomtenkte tiltak. Vi har sett så alt for lenge at det ikke fungerer.
Jo flere medlemmer vi blir, jo kraftigere blir stemmen vår. Kjøttvekten er helt avgjørende.
Det er derfor du også skal melde deg inn i TLF.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.