Lovløse tilstander

Transportbransjen er blitt en «utenombransje» hvor lovløse tilstander er hverdagskost. I mange år har vi kunnet lese om det i landets aviser. Resultatene er at de som prøver å drive en seriøs virksomhet ikke klarer å konkurrere mot den stadig større gruppen som velger å operere i det vi kan kalle for gråsonen i markedet.

Det som foregår i gråsonen er klare regelbrudd, men det blir ikke kontrollert, så derfor kan man holde på og til en viss grad er det blitt akseptert at sånn er det.

Vi har et regelverk i Norge som effektivt kan stoppe den sosiale dumpingen.

Vi trenger ikke lage nye. Vi trenger bare å etterleve de vi allerede har.

Allmenngjort minstelønn er gjeldende for dem som driver kabotasjekjøring og de som driver med kombinerte transporter. I tillegg er alle norske sjåfører omfattet.
Vi vet at omtrent ingen av dem som kjører kabotasje har allmenngjort minstelønn. Kombinerte transporter er det ingen som har oversikt over. Når det gjelder norske sjåfører i norske transportbedrifter vet vi at mange kjører med lavere minstelønn enn det loven krever. Disse påstandene er ikke omdiskutert. Likevel får det fortsette.

Transportkjøper er ansvarlig for at samarbeidspartnerne følger og etterlever det norske regelverket. Dette ligger forankret i forskrift om påseplikt. Akkurat som for alle andre bransjer i Norge har man ansvar for at virksomheten driftes innenfor gjeldende regelverk.

Hva så med kabotasje?

Hvis den skal foregå etter lovens bokstav skal oppdragsgiveren på forhånd vite at selskapet de hyrer inn følger gjeldende lover og regler og at sjåførene har allmenngjort minstelønn og diett. Om det avdekkes brudd skal det sanksjoneres mot transportkjøper i form av bøter eller i ytterste konsekvens skal bedriften stenges ned. Meningen med dette er at transportkjøper skal være kritisk før en kabotasjetransportør settes i kjøring.

Hvor attraktivt vil det være for et rumensk transportselskap å kjøre kabotasje i Norge hvis man skal følge lover og regler? Vil det være attraktivt å sende vogntogene på kjøring i Norge hvis man må betale 171 kr pr time pluss diett for sjåføren?

Svaret er nei. Rumenerne må på grunn av lønnskravet som gjelder i Norge tilby transport på norske transportpriser for å gå i balanse, og i en jevnbyrdig konkurranse med norske transportører vil de tape på kompetanse og erfaring. Dermed ivaretas også den norske standarden i forhold til trafikksikkerhet.

Når vi har regelverket som effektivt vil demme opp mot den sosiale dumpingen må det være betimelig å se på bransjens fokus.

 

Hvorfor sier man at et frislipp på kabotasjeregelverket vil være en katastrofe for norsk transportbransje?

Hvorfor reiser man til Brussel med en underskriftskampanje for å endre EUs direktiver når det ikke endrer noe som helst?

Sannheten er at det har vært frislipp av kabotasje i mange år allerede. Kabotasjebilene kjører norsk gods til dumpingpriser med sjåfører på dumpinglønn hver eneste dag uten at noen tar tak i det.

Myndighetene har ansvaret for at lover og regler overholdes i landet vårt. Når det gjelder sosial dumping er det Arbeidstilsynet og politiet som sitter med hovedansvaret.

Dessverre er det veldokumentert at Arbeidstilsynet ikke har kapasitet eller kompetanse til å gjøre noe med problemene. Politiet skal ikke prioritere transportkriminalitet heter det fra høyeste hold i Politiet. Å tro at man kan reise til Brussel for å redde norsk transportnæring er å lure seg selv.

 

 

 

Norsk transportnæring kan reddes om en samlet bransje tvinger politikerne til å sørge for at gjeldende norsk regelverk etterleves ute i transportbransjen.

Dessverre ser vi at Arbeidstilsynet er helt hjelpeløs i forhold til tematikken som driver den norske transportbransjen og selv ikke et under vil føre arbeidstilsynet på ballen. Politiet er opptatt med annen kriminalitet og hverken ønsker eller sitter på riktig kompetanse i forhold til transportkriminaliteten.

Derfor er et transportpoliti bestående av folk med god kompetanse og tilstrekkelige ressurser påkrevet.

Når NTF og YTF sier at de ikke får gjort noe er det bare vås. Med LO og YS i ryggen må det være mulig å presse myndighetene til å etterleve sitt eget regelverk. Det handler kun om vilje. Ikke organisasjonsgrad.

Transportbransjen selv med sine holdninger – og myndighetene hvis de etterlever eksisterende regelverk – kan sammen sette en effektiv stopper for den sosiale dumpingen.

Løsningene ligger i vårt eget system.

Innfør et digitalt transportregister.
Ansvarliggjør transportkjøper.
Sørg for at allmenngjort minstelønn etterleves.
Sørg for kompetanseheving i kontrolletatene.
Utred mulighetene for et eget transportpoliti.
Allmenngjør tredjelandskjøring.

Får vi dette på plass kan norske transportører satse og bygge opp igjen den norske transportbransjen.

Svarene ligger der. Vi må påvirke der vi kan. Få reguleringene vi allerede har til å virke, få kompetente folk til å sørge for at regelverket følges og la det svi på pungen når ulovligheter avdekkes. Dette fungerer utmerket i de fleste andre bransjer i et ellers så velregulert samfunn. Klarer vi det har vi fått en god start. Organiserer vi oss og får på plass spilleregler i form av tariffavtaler i tillegg, så ser plutselig bransjen lyset i tunnelen.

TLF stiller de kritiske spørsmålene i et miljø som alt for lenge har kunnet nyte freden og roen. Det går selvsagt ikke upåaktet hen. Derfor gjør man alt man kan for å så tvil om TLF’s troverdighet. Dette forteller oss at vi har truffet en nerve.

Som sjåfør kan du sitte med hendene i fanget og håpe på at de som har vært tilskuere til utviklingen i bransjen plutselig kommer opp med et mirakel. Eller du kan melde deg inn i TLF og støtte oss i kampen med å belyse hva som egentlig foregår, hva som svikter og hvorfor. Når TLF graver, finner vi. Finner vi, forteller vi og lurer vi, ja så stiller vi spørsmålene.

Vi har mye ugjort arbeid, men det krever ressurser. Derfor trenger vi hvert eneste medlem slik at vi kan grave dypere og avdekke mer.

 

Bli medlem i TLF du også! Vi er den eneste fagforeningen i Norge av og for lastebilsjåfører.

Bli medlem du også