Det myndighetene gjør er å ytterligere legitimere bruken av utenlandske vogntog i det norske markedet. Det er jo en drøm for en transportkjøper som vil ha billigtransport å kunne si at han bruker bare utenlandske vogntog med 3pmsf- dekk. Sjåførene har vinterførerkort og de er kontrollert og funnet i orden på grensen. Transportkjøperen har dermed ryggen fri! Han kan hevde at transporten han kjøper fra Bulgaria er kvalitetsstemplet av den norske stat, LO, YS og NLF.
Når vi hører Samferdselsministeren og nå også Statsministeren fortelle om hvordan de skal gjøre vogntogtrafikken sikrere får vi en flau smak i munnen og vi river oss i håret av ren fortvilelse.
De tar så fryktelig feil og de slipper unna med det. At de slipper unna med det skyldes i stor grad bransjen selv, for de støtter opp om grensekontroller, dekkrav og vinteropplæring.
Det store problemet er at tiltakene man ser ut til å enes om vil stikke enda en kjepp i hjulene for den norske transportnæringen.
Krav til nye vinterdekk
Det finnes ikke dekk som er god i alle kategorier. Det betyr at man kan komme på grensen med 3pmsf merkede dekk med massevis av mønster, men som overhodet ikke er egnet for vinterkjøring.
Transportmagasinet har snakket med Arne Helge Andreassen som er seniorrådgiver hos Volvo og kanskje en av dem som kan mest om dekk.
Han sier:
«Kravet med 3pmsf- merking er kun å ha 25 % bedre fremkommelighet enn et referansedekk – som er et rulledekk. Altså ikke beregnet for nordiske vinterforhold»
Han konkluderer med at det er mange faktorer som må være på plass for at man skal ferdes trygt på nordisk vinterføre. Sjåførens kunnskaper trekkes frem som viktig.
Daglig leder i Skibotn Tungberging, Thomas Andersen sier det samme.
I tillegg sier han at de fleste utenlandske vogntogene de berger har gode vinterdekk. Det er altså ikke dekkene som er problemet, selv om unntak kan forekomme.
Daglig leder i Transport Nord AS, Steinar Øverås sier at problemstillingen som diskuteres er sammensatt. Den går langt ut over det som har med dekk å gjøre.
Hva er det disse ekspertene med bøttevis av erfaring ikke skjønner som Samferdselsministeren og Statsministeren skjønner?
Hverken Erna Solberg eller Jon Georg Dale sitter på bransjeerfaring fra transportbransjen. Hvem er det de har spurt til råds?
Opplæring i vinterkjøring
Statsministeren forteller at vinteropplæring vil være på plass i hele EU om et år.
Dette har også vært et krav fra flere av bransjens organisasjoner og de har nikket anerkjennende mot politikerne fordi dette ser ut til å kunne innføres.
Er det noen som har sett en læreplan eller et pensum som skal gjøre en rumensk eller makedonsk lastebilsjåfør til en vintersjåfør? Hvor er pensumet? Og hvordan skal vi kunne slå oss til ro med at dette vil fungere når ingen aner hva kurset skal inneholde?
For at man skal oppnå en målbar forbedring snakker vi om en ganske omfattende skolering.
Mer kontroller på grensen.
Dette er kanskje det mest unisone ropet fra politikerne, bransjen og sjåførene. Hva oppnår man egentlig med disse kontrollene?
Nå må det selvsagt være kontroller og Statens Vegvesen har vist gjentatte ganger at de har bra teft når det gjelder å plukke ut verstingene.
En kontroll 24/7 vil koste mye. Dette er midler som kunne vært brukt til å bli enda flinkere til å luke ut verstingene.
Kabotasje
Dette var nok det første ordet Samferdselsministeren lærte når han overtok nøklene til kontoret av Ketil Solvik- Olsen.
Med rett rygg og stolt røst forteller han om hvordan departementet jobber mot kabotasje i EUs høyborg i Brussel. Med på slep har han bransjens organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Problemet med å sette fokus på kabotasjen er at det ikke fører oss noe sted.
I tillegg har Norge Europas beste regelverk knyttet til kabotasjeproblematikken, men det er det ingen som bryr seg om.
Vi vet ikke en gang hva de mer enn 4000 utenlandske vogntogene som befinner seg i Norge til enhver tid driver på med.
Ministeren og de borgerlige stemte ned et forslag som kunne gitt oss oversikt om ikke annet. Det er ganske dristig når man ikke selv har en plan.
Kabotasjen i Norge er det ingen som aner omfanget av, men vi vet at mange norske transportører skor seg på denne billigtransporten. Tallene varierer fra SSB sitt estimat på 6% og opp mot 20% av den internasjonale transporten.
Hvorfor er det norske transportmarkedet overfylt av lavprisbiler som er klar til å ta kabotasjeoppdrag?
Svaret er tredjelandskjøringen.
Det er denne kategorien som sørger for at det alltid er en overflod av disse bilene i markedet. Men ingen snakker om tredjelandskjøringen. Politikerne som krever kontroller på grensene vet ikke en gang hva tredjelandskjøring er.
Tredjelandskjøring er en bilateral avtale Norge har sammen med EU landene og ti- femten europeiske land utenfor EU. Land som Makedonia og Ukraina er slike land. Om du er fra Makedonia har du ikke lov til å kjøre kabotasje i Norge, men du kan ordne deg i land som Romania under dekke av sjåførmangel for eksempel.
Om en makedoner ønsker å kjøre tredjelandskjøring er det ikke slike krav. Man trenger kun en godkjenning for tredjelandskjøring utstedt av myndighetene i hjemlandet.
Hvordan gjør Samferdselsministerens politikk vondt verre?
Det som er mest skremmende er at bransjens organisasjoner surfer i ministerens kjølevann.
Når eller hvis vi øker kontrollvirksomheten, får nye krav til dekk og vinterførerkort vil vi ikke merke noen forskjell. Husk det neste vinter.
Politikken som føres og støttes i dag er en krise for den norske transportnæringen, men når man ikke ser lenger enn sin egen nese fanger man ikke opp sammenhengen. Det må være skuffende for alle de kontingentbetalerne som støtter opp om en politikk som utsletter dem selv. De betaler for å få dårligere konkurransevilkår.
De viktigste svarene ligger i det norske regelverket. TLF har omtalt dette i en rekke tidligere saker.
I TLF har vi denne vinteren tråkket ned dørstokkene på Stortinget for å forklare hva som må til for å gjøre transportnæringen bedre. Vi har fortalt at vi må gå på årsaken og ikke symptomene. Dessverre ser det ikke ut til at man vil høre. Resultatet er at vi får det enda vanskeligere i bransjen i tiden som kommer.
Som sjåfør kan du sitte med hendene i fanget og håpe på at de som har vært tilskuere til utviklingen i bransjen plutselig kommer opp med et mirakel. Eller du kan melde deg inn i TLF og støtte oss i kampen med å belyse hva som egentlig foregår, hva som svikter og hvorfor.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.