TLF er på veien i landets nordligste fylker og noe av det vi ser etter er transportfusk. Turen har gått fra Troms sørover gjennom Nordland og videre ned til Trøndelag, via Kristiansund og er i skrivende stund stoppet i Molde.
Vi har vært innom alle steder der det ferdes sjåfører og pratet med mange, som her ved Saltdalskroa der vi hadde en lang og hyggelig prat med Einar Søvik.
Landets nordligste fylker knyttes sammen av E6 som er en viktig transportåre. Det er urovekkende å se hvor stor andel av vogntogene som trafikkerer strekningen som ikke er norske. Hele veien jevnt og trutt renner det på med utenlandske biler. Vi snakker om en enorm transportkapasitet.
Om vi tar med trafikken fra Svinesund og inn mot Oslo og trailertrafikken mellom Oslo og Bergen hvor gode kilder forteller oss at mer enn 50% av tungtrafikken er utenlandsk blir vi ganske matt.
I TLF hadde vi nylig en telling i gudvangen på E 16 som gav skremmende 73% utenlandske vogntog.
Når vi sør i landet ser en klar dominans av biler fra Kreiss er det Vlantana som har rangen nordover.
Vi har blitt godt vant med å se utenlandske transportører på norske veier, men det er urovekkende å tenke på det enorme omfanget de utgjør samtidig som ingen vet noe om virksomheten som drives.
Vi vet at selskapene og sjåførene er hjemmehørende i lavkostland i Øst-Europa men ingen har oversikt over hva som egentlig foregår.
Som vi har fortalt tidligere er det vanskelig å komme i snakk med de utenlandske sjåførene og det er ikke språkbarrieren som er den største utfordringen. Sjåførene er livredd for represalier hvis det oppdages at de har snakket med oss. På denne turen lykkes vi likevel i å komme i kontakt med en gruppe sjåfører fra Vlantana et sted i Trøndelag.
6 biler fra Vlantana står parkert på samme sted og de huser tolv mann.
Historiene er de samme som vi har hørt tidligere. De kjører kun i Norge, lønnen er lav anslagsvis mellom 25 og 30 kroner pr time.
De er to mann i bilen for å kunne rekke langt nok nord i en økt. Oppdragsgiverne er store speditører i østlandsområdet men de nekter å fortelle oss hvilke.
Sør igjen går det mye i fisk til Gardermoen.
Et spørsmål som danner et mønster når vi snakker med de utenlandske sjåførene er om vi kjenner til norske selskaper som er på jakt etter sjåfører. Vi vet at det er mange østeuropeiske sjåfører i arbeid for norske bileiere. Noen har det bra med norske lønns og arbeidstidsbetingelser. Men vi har grunn til å tro at det ikke er like rosenrødt alle steder. Hvorfor skulle det være det i en bransje som er helt ute av kontroll.
TLF er en nystartet organisasjon og vi sitter på små ressurser sammenliknet med LO og YS forbundene. Likevel finner vi snusk hver eneste dag når vi er ute på veien.
Om Arbeidstilsynet hadde hatt teft kunne de avslørt transportfusk like enkelt som det ville vært å fiske etter laks i et oppdrettsanlegg. Hvorfor er de ikke ute og stopper transportfusket? Alt foregår åpenlyst rett foran nesen vår og det har gjort det i mange år nå.
Alt dette får skje samtidig som fiffen i fagbevegelsen reiser på flotte turer til Brussel og diskuterer meningsløse strategier rundt detaljer i EU regelverkets forordninger. Dette er viktig sier de for de skal prøve å demme opp for et frislipp knyttet til kabotasje. I Norge har vi i praksis hatt et slik frislipp i ti år nå. Så samles de tre eller fire ganger i året i Treparts bransjeprogram hvor de må dele taletiden med bussjåførenes interesser.
Om vi bruker det regelverket vi har blir det ikke lenger så interessant for lavkostselskap å kjøre i Norge og enda mindre interessant for norske transportører å benytte seg av slike lavkost transportører.
I TLF har vi brukt mye tid på å dokumentere og avdekke hva som egentlig foregår ute på norske veier og i transportpolitikken. Det er ikke kontroversielt å hevde at NTF, YTF og NLF har mislykkes i sine strategier. Det er nok å legge turen ut på en norsk Europavei, så ser man galskapen med selvsyn. Helt siden starten har vi blitt motarbeidet av fagforbundene YTF og NTF. De svarer heller ikke på brevene vi skriver til dem. Kanskje føler de det brysomt at vi stiller kritiske spørsmål rundt arbeidet de har gjort og gjør for næringen vår? Uansett er det oppsiktsvekkende at de lar spørsmålene våre forbli ubesvart.
Myndighetene er også parkert på sidelinjen og aner ikke hva som foregår i transportbransjen. Er det på grunn av ingen interesse eller skyldes det dårlig rådgivning fra bransjens organisasjoner?
I TLF skal vi fortsette på samme måten som vi har startet. Vi skal avdekke, stille kritiske spørsmål og lansere gode løsninger for en bærekraftig transportbransje. Jo flere medlemmer vi blir, jo flere ressurser får vi og det gir oss muligheten til å avdekke mer omfattende transportfusk.
Samtidig blir stemmen vår kraftigere for hvert eneste nye medlem vi får med på laget vårt.
Det er derfor du også skal melde deg inn i TLF.