Ansvarliggjøring av transportkjøper er i vinden på de transportpolitiske arenaene. At man må tvinge transportkjøpere til å rette seg etter grunnleggende arbeiderrettigheter i et land som Norge i 2018 er et sykdomstegn. Et sykdomstegn som brer seg frem i yrkesgruppe etter yrkesgruppe hvor profitt trumfer moral. Man benytter i stadig større omfang innleid eller utenlandsk arbeidskraft, og jobber man for det offentlige er det samme visen der. Har du en 38,42% stilling er du heldig.
Store konsern med gode merkenavn benytter seg ukritisk av transporttjenester hvor arbeidsforhold og lønn ikke er forenelig med en velferdsstat som Norge. Dessverre lukker man øynene i forhold til hva som foregår når merkevarene transporteres ut til kundene.
LERØY sponser hopplandslaget og BAMA 
sponser også norsk toppidrett, markedsfører 5 om dagen og reklamerer for sunnhet. At store deler av varene deres fraktes av billig østeuropeisk transport hvor sjåførene jobber under slavelignende forhold feier man under teppet. Dette nevnes ikke i festtalene. Det er bare slik markedet er sier de og slår ut med armene.
Sannheten er at man som transportkjøper faktisk kan stille krav og etterse at disse overholdes. Det handler bare om vilje.
Den ofte utskjelte oljebransjen er et godt bevis på at man kan være en ansvarlig transportkjøper.
I mange år har SHELL, ESSO, YX og CIRKLE.K vært eksempler på transportkjøpere som tar ansvar. Disse selskapene stiller krav til standarden på materiellet transportøren bruker, de krever tariffavtale for ryddige arbeidsforhold og de krever kompetanse som sikkerhetskurs og glattkjøringskurs osv.
Selv om konkurransen oljeselskapene imellom er tøff, stiller man krav til seriøs transport.
Det – er å ta samfunnsansvar.
Lederne i fiskerinæringen, møbelindustrien, de store EL gigantene, dagligvarekjedene, Statlige Posten Bring og mange flere skulle tatt seg en tur ned på rampene og sett hvordan produktene deres fraktes. Dessverre er det sjelden toppledelsen står på rampen, så vi i TLF skal i tiden som kommer fotografere og dokumentere hvem som henter og leverer varene til de kjente merkenavnene.
Mener man noe med holdningene man knytter til sitt merkenavn, bør man ordne opp i forholdene rundt virksomhetens transport.
Og nettopp det – at transportkjøperen tar ansvar – kan i våre øyne være nøkkelen til for alvor å få ram på problematikken rundt uryddige forhold. For milliardselskaper flest har ikke råd til slikt, det koster for mye i tid, bøter og tapt omdømme.
Om din bedrift har tariffavtale med TLF følger det med en pakke som markedsfører at transportbedriften er et trygt valg. Vi er også den eneste fagforeningen som tilbyr medlemsfordeler til tariffbedriften.
Er du sjåfør er TLF et godt valg om du vil organisere deg.