Seier i Brussel sier NLF, men hva ligger egentlig i denne seieren? Og selv om parlamentet godkjenner den nye veipakken, er det store spørsmålet? Hvordan i all verden vil man garantere en 100 prosent effektiv kontroll.
Endringene som trekkes frem er den såkalte «avkjølingsperioden» knyttet til kabotasje.
Etter en syvdagers kabotasjeperiode, må man vente fire døgn før man kan starte en ny kabotasjeperiode. I tillegg skal kjøretøyet innom hjemlandet sitt senest hver 8 uke. For tredjelandskjøringen blir endringen at sjåførene skal lønnes etter de gjeldende satsene for de landene man kjører i.
Norge har vært et av de landene i Europa som har hatt det beste regelverket for å møte konkurransen fra østeuropeiske lavprisaktører, representert ved allmenngjøringen av minstelønn og tydeliggjøring og forpliktelser knyttet til transportkjøper ansvaret. I Tillegg har man hatt EUs regelverk knyttet til kabotasje, som setter mye strengere regler enn det Norge har valgt å praktisere.
Sannheten er at Norge har vært et fristed for transportkriminelle, og årsaken er ikke EUs regelverk.
Årsaken er handlingslammede politikere som ikke har evnet å kontrollere regelverkene vi har hatt og dermed har lavprisaktørene fått etablere store nettverk hvor man posisjonerer vogntogene sine og hvor man systematisk utnytter materiell og sjåfører maksimalt, og vel så det.
Noen har etablert seg i Norge, slik som Vlantana Norge, og Lotos Baltica (Lotos Nordica AS). Andre som for eksempel Girteka har kjøpt opp norske transportører og posisjonerer seg gjennom disse.
Både Lotos Nordica AS og flere av de norske selskapene Girteka eier er knyttet til NLF.
Selv om kabotasjeturer skal være tilfeldige, vet man at størstedelen av kabotasjeturene i Norge er gjennomplanlagt. Trallebytting er ulovlig for utenlandske aktører som driver mot vederlag i Norge. Unntaket er kombinerte transporter.
I Norge har man ikke oversikt over den internasjonale transporten og det er svært vanskelig å kontrollere virksomheten fordi man rett og slett ikke har verktøyene som trengs for å avdekke lureriet.
For å skaffe seg oversikt anbefaler EU at man etablerer et transportregister.
TLF har presentert et slikt register for mer enn to år siden. De sterkeste motstanderne mot dette registeret har vært NLF, YTF og NTF/Fellesforbundet.
Disse organisasjonene har gått på politikerne og fortalt at TLF sitt forslag til transportregister er bare tull. At registeret ble behandlet og nedstemt i 2012. Sannheten er at registeret som NLF, YTF og NTF presenterte i 2012 ikke kan sammenlignes med TLFs forslag.
Opposisjonen på Stortinget har sett at TLFs forslag er et helt annet enn det de nevnte organisasjonene foreslo i 2012. Likevel har forslaget blitt nedstemt to ganger i Stortinget. Samferdselsministeren har argumentert med at dette forslaget var dødt i 2012. Hvem har fortalt ministeren dette? De som har gjort det har ført ministeren bak lyset.
Det som er gledelig er at NLF nå plutselig har snudd, og nå tar til orde for et transportregister likevel. Nå har man plutselig jobbet med dette i NLF siden 2012!
Et transportregister vil være et utrolig viktig verktøy, ikke minst for kontrolletatene. Dette er mye viktigere enn hvem som skal ha æren for at et register kommer på plass.
Selv om TLF har blitt motarbeidet kraftig de siste to årene av NLF i kampen for å få på plass et register, vil vi gjerne som et kompromiss, fint kunne gi NLF æren, når registeret er på plass.
Vi skal sågar spandere kake og spisshatter til hele NLF- ledelsen, hvis det er det som skal til.
Med mindre vi får på plass verktøy for effektiv kontroll og en mye strengere tolkning av EUs kabotasjeregelverk, vil den nye mobilitetspakken ikke bety noe som helst.
Akkurat som før er det den norske tolkningen av regelverket og vår evne til å kontrollere regelverket som er avgjørende.
Skal norske bileiere få bedre rammevilkår, må norske myndigheter og deres rådgivere være seg sitt ansvar bevisst.
Det er detaljer i den nye mobilitetspakken som er spennende. Det er viktig å understreke, men det hjelper ikke når myndighetene ikke har oversikt over den internasjonale transporten i Norge.
Det er fint mulig å føye til at man knapt har oversikt over den norske transportbransjen.
I TLF tror vi NLF er litt tidlig ute med å feire denne seieren. Det er utrolig mye arbeid som må gjøres før man kan kalle noe som helst for en seier i transportbransjen.
TLF jobber aktivt og utålmodig for å gjøre hverdagen lettere for både bileiere og sjåfører.
Jo flere medlemmer vi blir, jo kraftigere blir stemmen vår.
Det er derfor du også skal melde deg inn i TLF.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.