Kabotasje. Ordet er til forveksling likt det mer kjente uttrykket sabotasje. Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det. Det er dagens situasjon i transportsektoren, slik mange mennesker ser det.

Fremmedordet utgjør en overhengende trussel for hele transportnæringen og uansett hvem du spør, enten det er politikere, bileiere eller sjåfører trekkes kabotasje frem som selveste styggedommen.

Men er det egentlig slik?

 

Samferdselsministeren forteller at de jobber aktivt med å endre kabotasjereglene.

Partiet rødt vil forby kabotasje.

NLF jobber i Europa med kabotasjeregelverket. Det samme gjør NTF og YTF.

 

 

I tabellen under finner man SSB sine tall knyttet til internasjonal transport. Tallene er usikre men kan likevel fungere som veiledende. Man har ikke tall på kombinerte transporter, for det finnes ikke. Derfor nevner vi ikke kombinerte transporter i denne omgang.

Hvis vi ser litt på tabellen igjen, så ser vi at kabotasje utgjør 6,4 % av den internasjonale transporten.
Det betyr at hvis partiet rødt eller noen andre lykkes med å stoppe kabotasjen, ja så står vi tilbake med 93,6 % av problemet.

Men vent nå litt… Var ikke kabotasje allmenngjort?

Joda. Den er allmenngjort. Det er den eneste kategorien knyttet til internasjonal transport som faktisk er regulert i Norge.
En kabotasjesjåfør skal ha en timelønn på kr 171,45 og diett på kr 300 pr døgn. Det sier loven. Dette betyr at kabotasjebilene er de utenlandske transportene som skal konkurrere tettest opp mot norske vilkår. Dette forutsetter selvsagt at man får på plass et transportregister og at man får ansvarliggjort transportkjøper. Dette handler kun om politisk vilje. Regelverket ligger der.

 

transporttiltakDette betyr at bileiernes NLF og fagbevegelsen sammen med politikerne vil kaste ut den eneste kategorien internasjonal transport som vi faktisk har reguleringer for.

Reguleringer vi styrer helt fritt fra vårt eget land uten at vi må spørre EU. Norge er kanskje det landet som har det strammeste regelverket knyttet til kabotasje i hele EU fordi lønnskravet er så høyt.

 

Nå er det selvsagt ikke slik at TLF ønsker seg mer kabotasje, men det er viktig at man sikter seg inn på tiltak som kan bygge opp den norske transportnæringen.

Hvis man erkjenner at Norge i dag er avhengig av transporthjelp fra utlandet fordi vi ikke har nok transportkapasitet selv. Er det ikke da å foretrekke at vi konkurrerer med utenlandske aktører som ligger tettest mulig opp mot det norske lønnsnivået?

Hvis svaret er ja, så er det kabotasjetransporten vi har reguleringer og handlingsrom for i vårt eget lovverk. Alt dette betinger at vi er i stand til å håndheve eksisterende lover og regelverk.

Dette er regjeringens plikt og ansvar.

 

Vi må få på plass et transportregister

Vi må få Allmenngjøringen til å virke

Vi må ansvarliggjøre transportkjøper

Vi må innføre begrensinger i tredjelandskjøringen.

 

 

Kabotasje er antagelig det minste problemet bransjen og samfunnet har, om man setter den opp mot den virkelig store andelen og mye mindre regulerte tredjelandskjøringen.


Kampen burde stått om tredjelandskjøringen.

Denne type kjøring krever ingen reguleringer. Det er også takket være tredjelandskjøringen at vi har så stor tilgang på kabotasjebiler i Skandinavia. Bilene som kjører tredjelandskjøring kan holde seg i våre områder over lengre tid og være disponible.
Som vi ser i tabellen utgjør tredjelandskjøringen 51% av den internasjonale transporten.
Det finnes ikke ett eneste godt argument for at tredjelandskjøringen får fortsette som i dag. Tredjelandskjøringen er verktøyet man trenger for å kunne drive effektiv sosial dumping, så hvorfor har man ikke tredjelandskjøringen på blokken?

Samferdselsministeren har notert fire punkt på sin agenda:

Intensivere kontroll.
Nye og strengere dekkrav.
Vinterførerkort.
Jobbe aktivt mot kabotasjeregelverket i Brussel.

 

Dessverre vil ingen av disse tiltakene bedre norske bileieres rammevilkår. Dermed er det heller ikke utsikter til en lønnsvekst for sjåførene. Tiltakene vil ikke redusere trykket av utenlandske vogntog over grensene. I teorien styrker man de utenlandske aktørene med disse tiltakene og man gjør de mer stuerein for dem som ønsker å bruke slik transport. I praksis vet nok alle som kjenner bransjen fra sjåførsetet at alt blir som før.

Dette er den skremmende virkeligheten i norsk transportpolitikk.

Vi mener derfor bestemt at svarene ligger i Norge! Ikke i EU, og jobber derfor aktivt og utålmodig for å gjøre hverdagen lettere for både bileiere og sjåfører. Jo flere medlemmer vi blir, jo kraftigere blir stemmen vår.

Bli medlem du også

TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.