Bjørn Lægreid, kjent fra «Vinterveiens helter» er kanskje TLFs best kjente medlem. Det er lørdag formiddag når telefonen ringer og i andre enden sitter Bjørn. Han forteller at vi bør ta en tur innom i Eidfjord, for nå er det blitt så gale…
Når bjørn sier at noe er gale, så er det ofte det, så vi reiser inn til Eidfjord for å høre hva Bjørn har på hjertet denne gangen.
Historien Bjørn forteller gir oss rom for ettertanke. Joda, vi vet at det foregår mye rart i både transportbransjen og i transportpolitikken, men det gjør inntrykk når vi får historiene servert med god dokumentasjon.
Torsdag 23. juli på ettermiddagen er uhellet ute oppe på Hardangervidda. Et vogntog (semi) mister hengeren. Hengeren går i grøften og legger seg over på siden. Heldigvis til høyre, slik at den ikke treffer møtende trafikk.
Vogntoget er polsk og fullastet med brukte klær som er samlet inn i Bergen og som skal til Polen.
Både trekkvogn og henger bærer preg av å være i god stand og den polske sjåføren snakker godt engelsk og virker som en oppegående kar.
Når Bjørn varsles om uhellet reiser han opp på Hardangervidda for å få oversikt over hva som er skjedd og hva som skal til for å berge hengeren.
Planen for bergingen regner Bjørn ut fort, men hva skjer når hengeren er på veien? Den kan ikke kobles på en trekkvogn som allerede har mistet hengeren en gang.
Bjørn kontakter derfor politi og vegvesen, men ingen av de etatene ser det som nødvendig å bistå bilbergeren. Det faktum at det heller ikke foreligger garantier for betaling av bergingen endrer ikke på dette.
At et vogntog mister hengeren i stor fart på en av Norges travleste turistveier midt i fellesferien er ikke nok til å få de samme etatene som beslaglegger førerkort for småbulking og pålegger kjøreforbud for pynt i frontruten, til å rykke ut.
Bjørn tenker at det er uaktuelt å starte bergingen før det ligger garantier for at jobben blir betalt. Bergingen vil nemlig kreve to tungbergere og luftputer om man skal ha håp om å få trallen på rett kjøl uten å måtte losse den.
Bjørn forklarer den polske sjåføren at det er uaktuelt å koble trekkvognen til hengeren igjen før svingskiven er reparert, og han får overtalt sjåføren til å reise tilbake til Bergen for å få svingskiven i orden.
Dette blir gjort og svingskiven blir reparert. Men er det bilbergerne eller folk fra Statens Vegvesen eller politi som skal gi slike pålegg?
I det offentlige Norge heter det seg at vi er kjempegod på trafikksikkerhet. Vi har gode kontrollrutiner, etater som gransker og ivaretar sikkerheten på veiene med havarikommisjoner og jurister.
Utallige ganger har TLF dokumentert at kontrollapparatet ikke virker. Veien er veldig lang fra festtalene og ut til virkeligheten.
I nesten en uke lå den veltede tilhengeren i veikanten langs en av Norges travleste turistveier midt i fellesferien.
TLF kontaktet sjåføren som fikk et ufrivillig opphold i fjellheimen for å forsikre oss om at han hadde det bra og at han hadde mat og drikke. Sjåføren var en hyggelig kar med gode holdninger til yrket sitt. Han kan ikke lastes for uhellet og er ingen syndebukk.
Norsk politi og vegvesen bør derimot gå litt i seg selv og vurdere sitt samfunnsoppdrag.
En semitrailer som løsner fra trekkvognen og faller av i stor fart på en sterkt trafikkert turistvei har et enormt skadepotensiale.
Burde det ikke interessere norske trafikkmyndigheter å vite årsaken til at dette skjedde og hvordan slike uhell kan forebygges?
Og ville det ikke vært naturlig at man bistår bilbergeren i forhold til oppgjør for bergingen?
For selv om vi vet at det finnes land i verden hvor bilvrakene blir liggende i grøftekantene i generasjoner, land som Norge ikke ønsker å sammenligne seg med, har vi ikke hørt noe om at dette er en praksis Norge ønsker å adoptere.
Dette er ikke første gang utenlandske vogntog har ligget lenge til spott og spe i norske grøftekanter fordi det ikke kan fremskaffes garanti for at man får betalt for berging, men trenger det å være slik?
Er det rett at landets bilbergere må bruke utallige timer med megling med utenlandske transportselskaper for å få stilt bankgarantier for berging?
I TLF lurer vi på hvor mange penger norske bilbergere har tapt på bergingsoppdrag som aldri ble betalt.
Løsningen bør være at transportkjøper/oppdragsgiver i Norge faktureres for bergingen, så får de komme til enighet om oppgjøret for bergingen med sin samarbeidspartner.
I de tilfeller hvor det ikke foreligger noen transportkjøper må Staten ta ansvar og betale for bergingen. Så holder de kjøretøy og last i arrest til oppgjør for bergingen foreligger.
Det er meningsløst at bilbergerne skal måtte drive å forhandle med utenlandske transportselskap om bankgarantier og det er meningsløst at havarerte vogntog skal ligge ukesvis i norske grøftekanter fordi ingen vil betale for bergingen.
I nesten en uke lå hengeren i grøften på Hardangervidda og i nesten en uke stakk norske vegmyndigheter hodet i sanden. Hvor lenge de hadde klart å ha hodet i sanden får vi aldri svar på, for Bjørn Lægreid og Thord Paulsen tok ansvar.
Uten bankgaranti reiste de opp på Hardangervidda og berget hengeren. Den ble brakt til Eidfjord i påvente av oppgjør for jobben.
Det rapporteres at oppgjøret heldigvis kom denne gangen.
Norske myndigheter vet ikke hvorfor hengeren løsnet og falt av trekkvognen i stor fart. Det som kunne blitt en katastrofe ble ikke vurdert av politiets jurist til å være viktig nok å rykke ut til. Dette står i sterk kontrast til politijuristenes dømmekraft når yrkessjåførers førerkort skal beslaglegges.
Man skulle tro at det ville være i alles interesse å få svar på hvorfor denne hengeren løsnet fra trekkbilen, men slik er det ikke.
For oss i TLF er det viktig å belyse virkeligheten ute på veien.
Hvordan legges det til rette for at sjåførene kan få gjort jobben sin? Hvordan virker regelverket? Er det likhet for loven? Greier man å avdekke transportfusket?
Denne saken viser sammen med svært mange andre at den politisk korrekte transportpolitikken som føres i Norge, stemmer veldig dårlig overens med virkeligheten ute på veien.
Dette tror vi i TLF er hovedgrunnen til at man ikke klarer å sette inn tiltak som virker i forhold til den stadig økende transportkriminaliteten som ødelegger den norske transportnæringen.
I TLF er vi alltid glad for tips fra både medlemmer og andre. Det er bare slik vi klarer å fortelle hva som egentlig skjer i bransjen vår.
Har du planer om å organisere deg er TLF et godt valg.
Vi ivaretar din sikkerhet i ditt arbeidsforhold og i forhold som måtte dukke opp når du ferdes etter veien.
Bli en TLFer du også. Da er du også med på å sette dagsorden i transportpolitikken.