Godset skal raskt frem, men hvordan er det med transportdokumentene?
Vi ser daglig at trallebytter foregår langs veiene våre. Årsaken er ofte at lasset/fisken skal raskt fram til mottaker. Når sjåføren er tom for kjøretid overtar en ny trekkvogn trallen og fortsetter turen.
For utenlandske aktører som ønsker å drive med transport i Norge finnes det flere sett med regler som regulerer deres tilstedeværelse. Arbeidsmiljøloven, forskrift om kjøre- og hviletid, allmenngjøringsloven (minstelønn) vegfraktloven osv.
Dette er lover som skal ivareta interessene til den norske transportnæringen og hindre sosial dumping. Vi vet jo at regelverket ikke fungerer etter hensikten i dag, men er det egentlig fordi regelverket er for dårlig? I TLF mener vi ikke det.
Vi har et regelverk som langt på vei ivaretar norske interesser i forhold til konkurransen fra utenlandske aktører. Problemet er at vi dessverre ikke klarer å kontrollere at ting foregår slik som lover og regelverk forutsetter. Vi kontrollerer mer enn noen gang langs norske veier i dag, men vi avdekker lite. Slik er det fordi vi ikke har systemer som fanger opp lovbruddene.
I en periode fungerte Saltdalskroen som Vlantana terminal og i Charlottenberg ser vi det samme.
Ingen vet hva som skrives i transportdokumentene i forbindelse med disse byttene.
Følger CMR fraktbrevet med lasten videre?
Registreres trallebyttet noen sted slik at den som har trukket trallen fra leverandør til der hvor trallen byttes får registrert en kabotasjetur?
Sannheten er at ingen vet. SVV sine kontrollører sier at de vet at man har blanke CMR fraktbrev og stempel i mange utenlandske vogntog. Da kan man jo skrive hva som helst i fraktbrevet, hvis hensikten er å lure systemet, eller mangelen på system om dere vil.
Er det urimelig å kreve at trallebytte i Norge, når man kjører internasjonale lass skjer på terminaler egnet for dette? I TLF synes vi ikke det. Vi finner ingen gode grunner til at vi skal godta en primitiv form for terminaler som vi ser etablere seg på landets hvileplasser, rasteplasser eller på parkeringsplassene til utvalgte vegkroer.
Dette er utfordringer vi kan løse i vårt eget land. Vi trenger ikke reise til Brussel for å ordne opp i dette.
Hvordan er det mulig å diskutere bompengebrikker og frykten for en liberalisering av kabotasjelovgivingen i EU når man sitter i et land som har alle muligheter til å regulere disse utfordringene i et allerede vedtatt lovverk?
Få land, om noen, i Europa er bedre rustet til å bekjempe sosial dumping i forhold til kabotasje eller kombinerte transporter enn Norge. Vi har nemlig allmenngjort minstelønn for disse gruppene.
Vi må få den norske transportpolitikken på skinner igjen og det gjør vi best her hjemme.
Påseplikten/ansvarliggjøring av transportkjøper som følger av allmenngjøringsloven må påtvinges dem som benytter seg av utenlandske transportører. Det er ikke et urimelig krav. Tvert imot er det for selvfølgeligheter å regne i alle andre næringer som handler med utlandet.
TLF’s transportregister vil gi oss kontroll på dette fordi et trallebytte må scannes på lik linje som alle lass som losses eller lastes i Norge. Det må foregå på en terminal med godkjent skanneutstyr for internasjonal transport eller ved at en speditør har med seg en skanner til der trallebyttet foregår.
Dette vil gi oss oversikten vi trenger over den internasjonale transporten i Norge. Registeret er verktøyet kontrollmyndighetene trenger for å gjennomføre effektive og målrettede kontroller.
Les mer om transportregister her
Fokuset og frykten for en liberalisering i EUs kabotasjelovgivning er konstruert. Vi har allerede et frislipp på kabotasje i Norge og vi har hatt det lenge.
Det som vil gjøre forskjellen er at transportkjøper tvinges til å følge allerede eksisterende og gjeldende lover og regelverk.
Vil det være like attraktivt å sende vogntog fra Romania, Latvia eller Bulgaria på kjøring i Norge hvis man er tvungen til å betale norsk minstelønn og diett? Vi i TLF tror ikke det.
Vi må riktignok ha utenlandsk hjelp for å dekke transportbehovet i Norge, men norske reguleringer som overholdes vil tvinge prisen på utenlandsk transporthjelp opp. Dermed trues ikke det norske transportmarkedet i like stor grad som i dag og vi får de mest seriøse utenlandske aktørene i kjøring på norske veier. Vi får kvalitet som et konkurransefortrinn igjen. Ikke dumpingpriser som i dag.
I TLF synes vi det er rart at det transportpolitiske fokuset nå ligger i Brussel. Om man vil få norsk transportbransje på skinnene igjen må vi ta i bruk det regelverket vi allerede har, og skaffe oss verktøyer som gjør at vi kan kontrollere det. Da rydder man opp.
Dernest bør man samle seg i kampen med å få allmenngjort eller på annen måte regulert tredjelandskjøringen og vipps – Transport Norge er blitt et triveligere sted.
TLF får gode tilbakemeldinger fra politikere og offentlige instanser både i Norge og resten av Skandinavia på våre løsninger.
Fra våre kolleger i de etablerte organisasjonene hører vi derimot ingen ting. Hvorfor?
Bare sammen kan vi få tilbake kontrollen. Da må vi være mange. Det er derfor du skal melde deg inn i TLF i dag. Som medlem støtter du opp om kampen for arbeidsplassene våre og en næring vi er glad i.
Sammen skal vi stoppe denne galskapen!