Det ropes høyt om en krise i transportbransjen. Det skrikes etter sjåfører overalt, men er det egentlig sjåførmangel? Kan det like godt være betingelsene bransjen tilbyr som holder folk unna yrket.
Ikke en eneste erfaren sjåfør Klasse C eller CE var meldt ledig hos de NAV kontorene vi ringte i dag og det er grunn til å anta at det er nesten samme situasjon over hele landet.
Dermed kommer vi til det klassiske spørsmål om tilbud og etterspørsel. Mangel på noe er lik høyere pris.
Bør da ikke sjåfører kreve mer lønn enn det som betales i dag?
Norge trenger 1000 nye yrkessjåfører årlig fremover, og næringen roper nærmest etter ny arbeidskraft.
Den forventede veksten i befolkningen og norsk økonomi vil føre til at mengden gods som skal fraktes vil øke betydelig i årene fremover.
Godsanalysen som ligger til grunn for NTP (2018-2029) viser at det meste av denne veksten vil komme på veiene. Fram mot 2030 er det beregnet at veksten i gods på vei vil være på nærmere 50%.
Vi kan vel også konstatere at denne utfordringen ikke kan løses ved å rekruttere sjåfører fra andre land.
Hele Europa sliter med sjåførmangel i mer eller mindre like stor grad.
Nå er vel det meste gjort for å prøve å dekke sjåførbehovet, bortsett fra én ting, nemlig å legge forholdene til rette for at mennesker skal trives i yrket, slik at vi både rekrutterer nye og får tilbake flere av de sjåførene som har papirene i orden og lyst til å kjøre.
Da kan man begynne med å se nærmere på arbeidsforholdene til sjåførene.
Transportbransjen har nok mye å lære og har mye å ta inn over seg før de kan få gjort noe med sjåførmangelen i den enkelte bedrift.
Kanskje har det noe med stoltheten og jakten på de perfekte og erfarne sjåførene og gjøre.
At lasten står på en bil uten sjåfør har fortsatt ikke fått bransjen til å ta innover seg at de også må ta i bruk uerfarne sjåfører for å få jobben gjort.
Når en uerfaren sjåfør tar kontakt med en transportbedrift har det dessverre vært slik i «alle» år at de enten ikke har bruk for sjåfører eller at de har så mange søkere. Dette sier de ikke fordi det stemmer, men fordi de ikke vil ha uerfarne sjåfører, og venter kun på at erfarne sjåfører tar kontakt.
Så er det de bedriftene som foretrekker utlendinger for å holde lønnskostnadene nede. Da er ikke etnisk norske sjåfører interessante, fordi nordmenn forventer en lønn som de kan leve av.
I dag er alle erfarne sjåfører som kan og vil kjøre i arbeid. Der har ikke bedriftene mer å hente, og det er gjerne da bedriftene hyler ut om sjåførmangel. Kanskje på tide at bedriftene stikker fingeren i jorda og tilbyr bedre betingelser for sjåfører som vil gjøre en jobb.
Hvis drivstoffprisen skulle heves til 100 kr / liter, ville de fleste av oss sannsynligvis parkert bilen. Ingen hadde råd til å kjøre på jobb. Men det er ikke slik at man kunne ha klaget på at det ikke var drivstoff. Problemet er da at ingen er villige til å betale prisen for drivstoffet, og derfor står landet stille.
Kanskje en dårlig lignelse, men det er faktisk den såkalte «sjåførmangelen» også. Ettersom bransjen jager så billig transport som mulig, har ingen økonomiske muskler til å tiltrekke seg mennesker som ønsker å bli sjåfører.
Vi som forbrukere betaler for transporten. Ikke skjem oss bort med gratis frakt, men la oss forstå at transport også koster penger. Jo mer jeg som forbruker betaler, jo større blir kravene til produktet / tjenesten jeg har.
Og så hadde jeg kanskje til og med krevd at varene mine skulle fraktes av godt betalte, ordentlig trente og edruelige sjåfører i trafikksikre kjøretøyer, ansatt av en arbeidsgiver som verdsetter sine ansatte så vel som trafikksikkerhet. En arbeidsgiver som forstår vitsen med hvorfor vi alle må betale skatter og avgifter.
Plutselig hadde lønningene blitt like attraktive som yrket. Sjåførmangelen hadde vært et minne, og vi kunne ha blitt kalt «riddere av veien».
Min primitive hjerne har bestemt meg for å tenke at begrepet «sjåførmangel» er tullete. Det er ganske enkelt et resultat av valget gjort av bransjen og speditørene for flere år siden. Det vi ser nå er resultatet av deres grådighet.
Nei, opp med lommeboken kjære bileier, du skal se at sjåførene sannsynligvis står i kø snart og at positive ting begynner å skje. For yrket er fantastisk!
Norske sjåfører har blitt hengende etter andre næringer gjennom årene.
Transportnæringen er nå på vei opp, da er det rett og rimelig at vi skal ha kompensert for etterslepet.
Oppfordringen til hele sjåførstanden er å stå samlet bak et krav om lønns- og arbeidsvilkår som kan tiltrekke nye kolleger.
Norge er et rikt land og har råd til å betale for transport.
Det er ikke urimelig at norske sjåfører har industriarbeiderlønn. Noen har det også, men ingen later til å spørre hvor mange timer man må jobbe for å komme opp på industriarbeiderlønnen …
Bli en TLF’er du også. Sammen skal vi kjempe for arbeidsplassene våre i en næring vi er glad i.
Når du melder deg inn i TLF gjør du vår stemme tydeligere for kjøttvekta gjelder.
TLF har de mest fornøyde medlemmene og vi har åpent døgnet rundt hele året.