Samferdselsministeren og veisjefen lurer folk med meningsløse tiltak i kampen mot vogntogkaoset. Med seg på laget har de NLF-sjefen som hvis han hadde snakket med medlemmene sine ville fått beskjed om at dette ikke er veien å gå. Bileiere og sjåfører med skoene på vet at det er helt andre problemer som må løses hvis vi skal få det tryggere i trafikken.

 

Foto: nordlys.no

Vinter i Norge betyr utfordringer fordi vogntog, og da særlig utenlandske vogntog får problemer på glatte norske vinterveier. Heldigvis skaper de fleste situasjonene bare riper eller litt skader på plastikk, frustrasjon og forsinkelser men noen ganger får uhellene et mer tragisk omfang og da havner de i statistikken.

Hver og en av disse ulykkene er en for mye.

Den siste tiden er det landets nordligste fylker og Trøndelag som har fått kjenne på «vogntogkaoset», men de som ferdes mellom Øst og Vest i landet vårt er kjent med den samme historien.

Det er ingen tilfeldigheter som gjør at det er de utenlandske vogntogene som stjeler overskriftene.

Nå sier vegsjefen og Samferdselsministeren at nok får være nok! Vi må redde ansiktet vårt og da må vi roe ned befolkningen. Med seg på laget har de fått NLF direktøren som må være den beste allierte de kunne drømme om.

Strengere krav til vinterdekk er løsningen de finner salgbar. Det høres flott ut og folk går på bløffen. Hva vet vel menigmann om fysikken og teknologien som ligger til grunn for å kunne føre et vogntog trygt på glatte norske vinterveier.

Men tiltaket er nok til å stagge en sint befolkning og til og med deler av fagbevegelsen lar seg lure av disse dresskledde karene.

 

problem som må løses
Les saken på: nrk.no

Merkelig da at både Statens Vegvesen (SVV) og NLF har stått frem i media utallige ganger, senest 30. oktober 2018 og fortalt at utlendingenes dekkutrustning er god. Ja like god som den norske dekkutrustningen.

La det være sagt med en gang. Strengere krav til kvalitet på vinterdekk er nødvendig. Men det løser ikke problemet. Hvis du som sjåfør ikke har riktig kompetanse, utstyr og erfaring, vil ikke dekkene redde deg.

 

Når du i tillegg kommer fra et land med en av Europas dårligste kjørekulturer målt i antall drepte i trafikken kombinert med lav lønn, lite søvn og dårlig mat krydret med tidspress og et kjøretøy som er dårlig egnet for vinterkjøring, ja så skjønner alle at dette ikke blir bra.

Å innføre strengere krav til dekk er en prosess. Først skal forslaget ut på høring. Etter høringen skal man legge et forslag frem for Stortinget. Om det blir flertall her, ja så sendes saken til EU for behandling. Som alle forstår tar dette tid. Skulle EU gi klarsignal kan dekkravene settes ut i livet, men ikke uten en overgangsperiode.
Vi snakker fort om ett, mest sannsynlig to år frem i tid hvis ikke forslaget avvises underveis.

Hva så med de som ferdes på glatte veier neste uke, neste måned eller når vinteren kommer tilbake i November? Hva med deres trafikksikkerhet?

Et strakstiltak som kan iverksettes på bare noen dagers varsel uten at EU en gang bryr seg er en kraftig oppjustering av vintervedlikeholdet på veiene våre.

Hvorfor er ikke dette en gang et tema når alle er enig om at det som foregår på veiene våre vinterstid er vanvittig? Det er jo norske myndigheter med Samferdselsministeren i spissen som ønsker vogntogene fra Europas farligste trafikkultur velkommen.

Det vi opplever på veiene nå skyldes en politisk tafatthet som er unik i norsk historie.

Når vi godtar at de største og tyngste kjøretøyene på veiene våre vinterstid skal føres av makedonere, ukrainere, latviere, bulgarere, rumenere og tyrkere, for å nevne noen, må vi jo sørge for at de når sine destinasjoner uten å skade seg selv eller andre.

Derfor er det myndighetenes plikt å sørge for at man kommer trygt fram. Det er ikke kontrollvirksomheten som må tredobles. Det er vintervedlikeholdet.

FAKTA:

I 2018 ble nesten 36 000 vogntog kontrollert på dekk. 1,7% ble underkjent. Mer enn 8000 østeuropeiske vogntog ble kontrollert. 2% ble underkjent.

Det betyr at 98% av de kontrollerte østeuropeiske vogntogene hadde dekkene i orden. Men det betyr ikke nødvendigvis at de på en trygg måte kan føre et 50 tonns vogntog på glatte norske vinterveier.

Denne artikkelen har dessverre en trist slutt. De nye dekkravene vil ikke endre noe som helst. På denne tiden av året, altså slutten på januar vil de såkalte «Alpedekkene» være halvslitt hvis det blir noe av.
Alle som kjører vogntog vet at gode dekk er bra.

I TLF er vi også tilhengere av best mulig dekk. Men som alle vogntogsjåfører vet, er det mange andre faktorer som også må være på plass. Vi vet at man selv med nye dekk av god kvalitet, kan komme opp i seriøse problemer på glatte veier.

Sintef laget en rapport i 2009 som omhandlet vogntog og fremkommelighet. Sitatene under er hentet fra deres konklusjon.

«Resultatene fra forsøkene viser at tyngden over drivhjulene har vesentlig og avgjørende betydning for fremkommeligheten i stigning.»

«Testene i Heggelia bekrefter at kjøretøykonfigurasjonen er av vesentlig betydning for framkommeligheten til trailere i stigninger.»

«Som ventet har også forholdet mellom motorstyrke og vekt på vogntoget betydning for fremkommeligheten i stigninger.»

«Forsøkene viser også at dekkvalget vil kunne påvirke kjøretøyets fremkommelighetsegenskaper.»

Sintef rapporten viser at dekkene bare er en av faktorene i forhold til fremkommelighet. Rapporten baserer seg kun på fremkommelighet. Under kjøring på landevei er også dekkene en faktor. Men i tillegg til faktorene som er nevnt i Sintef rapporten kommer holdninger og erfaring, fartsavpasning, press, stress og mye mer.

TLF ser positivt på nye og strengere krav til vinterdekk, men det løser ingenting. Dårlige dekk er bare ett av symptomene som kan tilskrives en tafatt transportpolitikk over lang tid.
Skal vi oppnå forbedringer av trafikksikkerheten må vi gjøre noe med årsaken til symptomene. Spørsmålet er egentlig makabert: Hvor stor må ulykken være for at dressjakkene iverksetter strakstiltak med en omfattende oppgradering av vintervedlikeholdet frem til næringen er kommet på stell igjen? Det ville vært ansvarlig politikk.

Nye krav til vinterdekk høres bare fint ut. Det vil ha tilnærmet ingen betydning.
Mer kontroll: De siste årene er kontrollvirksomheten tredoblet. Har vi sett forskjell?
Kompetansekrav: Man blir ikke en trygg vintersjåfør på et kurs i Romania eller i Tyrkia.

Kjære Jon Georg Dale: Man kan ikke kurse seg til å bli en trygg sjåfør på vinterføre. For å bli en trygg vintersjåfør trenger man erfaring. Litt lokalkunnskap er heller ikke en ulempe.

Kontroller må vi ha, men disse vil ikke avdekke om sjåføren er egnet for trygg ferdsel på glatte norske vinterveier selv om dekkene er godkjent.

Den eneste måten vi på lang sikt kan vinne tilbake trafikksikkerheten på veiene våre er hvis vi reduserer antallet utenlandske kjøretøy på norske veier og heller legger opp til at seriøse norske aktører med riktig utstyr og flinke folk får transportoppdragene. Dette handler bare om politisk vilje.
Utenlandske vogntog som sklir rundt på norske vinterveier er bare ett av symptomene. Skal vi løse problemet må vi ta tak i årsakene. Da må vi slutte å gjemme oss bak EU og EØS. Vi må tørre å ha vår egen politikk og vi må være smarte slik at vi lager ordninger som er realiserbare.

Samferdselsministeren har ikke fått så lang erfaring i departementet enda. Derfor må vi kanskje tåle at lakkskoene ikke får feste i isen. Så får vi håpe at ministeren tar seg tid til å sette seg inn i næringen slik at han raskt forstår at lite gjennomtenkte løsninger aldri har tilført denne bransjen noe bra.

Du er ikke rørlegger selv om du har en rørtang i hånden. Du er heller ikke trailersjåfør selv om du sitter i et nyskodd vogntog med dekk av beste kvalitet.

 

Utfordringene i en hardt prøvet transportbransje er mange og vanskelige. TLF jobber aktivt og utålmodig for å gjøre hverdagen lettere for både bileiere og sjåfører.

Jo flere medlemmer vi blir, jo kraftigere blir stemmen vår. Kjøttvekten er helt avgjørende.

Det er derfor du også skal melde deg inn i TLF.

Bli medlem du også

TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.