Transport og logistikkforbundet har en spennende transportpolitikk og vi mener å ha lansert gode løsninger for bransjen. Vi er utålmodig, frittalende og vi tør stille de kritiske spørsmålene.
Norge har innført EUs transportpolitikk pakke for pakke i mer enn 20 år. Hvordan har egentlig dette påvirket og forandret transporten i Norge?
Har 10 år med politisk korrekthet gjort oss til tilskuere når østeuropeiske transportører stadig tar til seg større markedsandeler i det som skulle være vårt levebrød?
Er det ikke tid for handling?
Alle er enige om at vi ikke har oversikt over den internasjonale transporten. Derfor laget TLF et forslag til transportregister. I artikkel 14 i kabotasjeregelverket anbefaler EU at alle landene innfører et digitalt transportregister.
Tilbakemeldingene TLF har fått på vårt forslag til transportregister er mange og gode.
Folk i kontrolletatene sier at dette er verktøyet de trenger, og vi har fått fine tilbakemeldinger fra bransjens fagmiljø, ja til og med KRIPOS sendte oss en fin tilbakemelding.
Et digitalt transportregister vil kunne gi oss en god oversikt over hva de utenlandske vogntogene og turbussene gjør når de er i Norge. Systemet er lett å bruke og det er relativt rimelig å utvikle og drifte.
Transportbransjens øvrige organisasjoner har derimot ikke vist interesse for registeret. Vi har ikke hørt et eneste ord fra noen av dem som virkelig burde støtte ethvert forslag som kan få bransjen på fote igjen. Disse organisasjonene fremmer derimot alternative forslag som elektroniske fraktbrev, som en frivillig ordning. Elektroniske fraktbrev er helt greit om de er knyttet opp mot et transportregister. Er de ikke knyttet opp mot et slikt register bidrar de ikke på noen måte til å skape oversikt.
Et annet forslag bransjens organisasjoner støtter seg på er de nye smartskriverne. I disse finnes det mange spennende funksjoner, men de avslører ikke om man kjører kabotasje eller kombinerte transporter.
Så hvorfor jobber disse organisasjonene mot et transportregister, anbefalt av EU som faktisk vil kunne gi oss den oversikten som er helt avgjørende for å kunne håndheve regelverket knyttet til internasjonal transport? Kan det være at makt og posisjonerer viktigere enn sak? Er det så enkelt at man er mot fordi det var TLF som lanserte forslaget?
Ofte er det EU og EØS som får skylden for elendigheten i transportbransjen. Men er det virkelig så enkelt?
Svaret er et soleklart nei! Faktum er at Norge selv har liberalisert for eksempel kabotasjeregelverket. Dette er sterkt medvirkende til de kaotiske tilstandene vi ser i transportbransjen i dag. Hvorfor setter Samferdselsministeren og bransjens organisasjoner søkelyset på kontroll av dekk og kjetting, når årsaken til problemet ligger i at vi ikke evner å sørge for at regelverket følges?
EU anbefaler altså et digitalt transportregister. Norge sier at vi ikke har handlingsrom.
EU sier at både trekkbilens og hengerens registreringsnummer skal registreres på vogntog som kommer inn i Norge. Norge registrerer kun trekkbilens registreringsnummer. Dermed blir det omtrent umulig for kontrolletatene og få oversikt.
EU sier at man kun kan kjøre kabotasje med det kjøretøyet man kom inn over grensen med. Definert som bilen + henger(e). Dette opphever Norge fordi man kun registrerer trekkbilen. Dette gir muligheter for trallebytter.
EU sier at man skal sanksjonere strengt mot brudd på kabotasjelovgivningen. I Norge reagerer man knapt fordi man ikke har et system oppe og går som kan avsløre jukset. Riksadvokaten sier at transportkrim ikke skal prioriteres. Statens Vegvesen sine kontrollører forteller at så godt som alle sakene de oppretter knyttet til internasjonal transport henlegges.
EU sier at sanksjonene skal vær lik og ingen skal diskrimineres. I Norge forskjellsbehandles utenlandske og norske aktører.
Men det er ikke bare EUs regelverk Norge ser bort ifra. I Norge er det lovfestet allmenngjort minstelønn for dem som kjører kabotasje og kombinerte transporter. Dette gjelder også for turbuss.
Dette er et veldig godt og viktig verktøy for å skape like vilkår. Vi har enda ikke truffet en eneste utenlandsk sjåfør som kjører i de allmenngjorte kategoriene som forteller at de har allmenngjort minstelønn. Dermed er bortimot all kabotasje og kombinerte transporter i Norge per definisjon ulovlig.
Hvordan kan de norske lovgivende myndigheter leve med dette?
Hvordan kan LO og YS leve med dette?
Hvordan kan NLF og NHO leve med dette?
Dette er ikke noe som er nytt. Slik har det vært i fem år nå.
Transportkjøper skal vite at den man leier inn til transportoppdrag har alt i orden og følger norske lover og regler. Hvor er sanksjonene ovenfor transportkjøper? Om en transportkjøper går på en smell eller to og blir ilagt store bøter. Vil ikke vedkommende transportkjøper da velge bort transportører som er tvilsom? Vi tror det.
I TLF vil vi gå langt i å hevde at vi kan oppnå radikale endringer til det bedre for norsk transportbransje hvis vi etterlever EUs og det norske regelverket.
Vi må ikke finne opp hjulet på nytt. Alt ligger der godkjent og vedtatt.
Hvorfor bruker vi det ikke? Og hvorfor er det bare TLF som krever at vi tar det i bruk?
Hvor er det unisone kravet fra en samlet bransje?
I TLF har vi stor respekt for at noen ønsker å organisere seg i både YTF og i Fellesforbundet. Oppfordringen vi har til disse er enkel: KREV NOE AV FORBUNDET DITT!
Vi ønsker at YTF og Fellesforbundet får på seg skoene og begynner å jobbe transportpolitisk. At de ser at det faktisk ligger gode løsninger rett foran nesen vår og ikke minst, at de deltar konstruktivt i debatten.
Klarer man å sette saken foran egen makt og posisjoner vil sjåførene og bileierne være vinnerne.
Er det ikke de vi egentlig skal jobbe for?
Synes du bransjen er helt super slik som den er og du er fornøyd med den måten de øvrige forbundene har jobbet for bransjen vår er TLF et dårlig valg.
Ønsker du derimot forandring og at snakk blir til handling. Da melder du deg inn i TLF og bidrar til at vi blir sterk nok til å presse sjåførenes stemmer inn i debatten.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.