Er du opptatt av hvorfor transportbransjen sliter? Vil du vite hvorfor fagbevegelsen tar feil og vil du vite hva myndighetene bør gjøre for å få bukt med den sosiale dumpingen?
Da bør du ta deg tid til å lese denne reportasjen. Vi skal prøve etter beste evne å gjøre den lettlest slik at alle forstår innholdet. Vi skal også vise dere at løsningen er nærmere enn man tror og at verktøyene allerede er på plass.
Kall oss gjerne kritisk, men TLF oppstod nettopp fordi fagbevegelsens innsats i forhold til vår yrkesgruppe mer eller mindre var fraværende. Vi har ofte lyst å fortelle hele historien om hva som foregikk bak kulissene, men vi har valgt å la det være.
Vi har valgt å konsentrere oss om sak. Vi ønsker å diskutere transportpolitikk og vi ønsker gode løsninger og en trygg fremtid for norske lastebilsjåfører.
Alt du leser i denne reportasjen er riktig og om noen fra for eksempel bransjens organisasjoner skulle være uenig med oss tar vi gjerne debatten og vi belyser gjerne påstandene våre ytterligere.
TLF er en liten organisasjon og vi er ikke velkommen i det gode selskap. Ikke fordi vi ikke er hyggelige folk, for det er ikke mer enn ett år siden vi var flinke og vi ble lyttet til. Det var først når vi brøt ut fra de etablerte fagforbundene at vi ble uglesett og navnene våre ble skitnet til og motivene våre ble stilt under tvil. Hvor langt fagbevegelsen var villig til å gå for å knuse en fagforening har overrasket oss og vi smiler litt i skjegget når vi leser om fagforeningsknusing i fagbevegelsens tidsskrifter. Noen burde se seg selv i speilet.
Legg merke til at de transportpolitiske strategiene vi presenterer aldri blir motsagt fra bransjens organisasjoner. De få gangene det blir en debatt vris den bort fra budskapet og så handler den plutselig om forsikringer og AFP. Begge deler er helt verdiløs den dagen du mister jobben.
NTF og YTF drar hver måned inn ca. 3 millioner kroner i kontingent fra lastebilsjåførene som er medlemmer i disse to organisasjonene. Hva får de tilbake? Hvor mye ressurser bruker man på å fronte den viktige saken norske transportarbeidsplasser er? Vi oppfordrer disse fagorganiserte sjåførene om å spørre forbundene sine om å få se tallene.
Vi har sett at ikke en eneste setning i lønnsoppgjøret handlet om vår bransje, og vi har sett at fagbevegelsens 17 mai, 1 mai ble avholdt med faner, paroler og tog i alle landets kommuner. Likevel var forholdene i norsk transportbransje aldri nevnt. Hvor er YTF og NTF? Hva bruker de lastebilsjåførenes kontingentpenger til?
Forsikringer og advokathjelp er fint å ha men verdiløst om man står uten jobb. Forhandlingsrett slår de seg på brystet å sier er viktig. Det er riktig i mange yrkesgrupper, men avtaleverket som forhandles i vår bransje er ikke i nærheten av den virkeligheten norske sjåfører jobber under. Vervearrangementer og grilling av hamburgere og pølser er hyggelig og de gjør det for å øke medlemstallet. Altså ren forretningsdrift.
Som medlemmer i disse organisasjonene sitter man i skyggenes dal. Siden man er så få blir man ikke hørt. Man har mindretall i forbundsstyrene og ressursene går til sterkere grupperinger som for eksempel buss.
YTF og NTF har ingen strategi for hvordan endre transportbransjen til noe bedre. Veldrevne bedrifter som tjener penger og trygge og gode sjåførarbeidsplasser har man ingen helhetlig strategi for.
De vet lite om det som foregår i bransjen vår. Derfor støtter de seg på Norges-Lastebileierforbund, altså bileiernes organisasjon. Det samme gjør myndighetene. Alle som har vært på NLF sine arrangement ser at der stiller NTF, YTF, Arbeidstilsynet, Statens Vegvesen og Politiet, ja til og med samferdselsministeren. Alle danser etter pipen til NLF.
Om dere går inn på Facebooksidene til YTF Logistikk og Godssjåfør i NTF og teller antallet reportasjer de har delt fra NLF sine sider vil dere overraskes. På tross av at de sitter med en kjempesterk økonomi produserer de svært lite stoff selv. Man kopierer andres arbeid. Hvorfor?
I TLF som drives nærmest på dugnad produserer vi nesten alt stoffet vårt selv. Hvordan kan vi gjøre det?
– Svaret er ganske enkelt. Vi er ute, vi ser og vi hører.
NLF har heller ingen strategi for hvordan man skal få denne næringen opp og gå. De kommer stadig vekk med krav til myndighetene. Krav som skal gå de utenlandske aktørene etter i sømmene. Deres siste store «avsløring» var at det latviske selskapet Kreiss betaler sjåførene dårlig. Dette vet alle som er ute og kjører lastebil og vi har visst det lenge, og vi vet at Kreiss langt ifra er alene om dette.
Det mest oppsiktsvekkende med hele denne saken er det tette samarbeidet NLF har med Arbeidstilsynet. Så tett er samarbeidet at Arbeidstilsynet oversender saksdokumenter i en pågående sak til NLF som igjen publiserer dokumentene i sosiale medier.
Hvordan skal arbeidsfolk kunne ha tillit til et Arbeidstilsyn som jobber tett sammen med arbeidsgivernes organisasjoner?
For NLF er det jo et kjempekupp, for de kan forlede Arbeidstilsynet til å tro at årsaken til problemene i den norske transportbransjen ligger i Øst-Europas bakgårder. Dermed får de fokuset bort fra deres egne medlemsbedrifter. Fagbevegelsen er med i heiagjengen. Bildene i denne reportasjen kan alle knyttes til NLF og noen også til fagbevegelsen siden de sitter på tariffavtaler. Dette gir dem innsyn om de ønsker, men vi mistenker at medlemstall er viktigere enn kritisk fokus på egne tariffbedrifter.
De som har fulgt med TLF siden starten ser at vi sjelden nevner NHO Transport. Det er ikke fordi vi ikke har visst at de finnes. Årsaken er ganske enkelt at NHO Transport forteller hva de står for og de tåkelegger ikke virksomheten sin. Vi er ikke alltid enig med NHO Transport, men det skal vi heller ikke være. Vi opplever NHO Transport som en fair og kvalitetsmessig sterk arbeidsgiverorganisasjon. Vi har også sett at NHO Transport ikke henger seg på NLF, YTF og NTFs panikkløsninger. Derfor litt skryt til NHO Transport.
I ti år har NLF og fagbevegelsen tatt feil. Tiltakene de har stått sammen om og krevd av de norske myndighetene har ikke virket. Vi har fått flere kontroller, men samtidig øker antallet vogntog fra lavkostland kraftig. De siste ti årene er fasit på denne påstanden. Aldri har de utenlandske lavpristransportørene stått sterkere enn nå og kvalitetsøkingen de har gjennomført regissert og krevd av bransjens organisasjoner har gjort det stuereint for transportkjøpere å benytte dem.
Henger dere med videre så skal vi forklare hvorfor de bommer, hva som kan gjøres og det mest utrolige, – svaret og verktøyet har vi.
NLF er den mektigste organisasjonen i den norske transportbransjen. De har gjort en veldig god jobb. Men selv om fagbevegelsen og myndighetene ukritisk følger deres taktikk uten å stille spørsmål er det også ganske oppsiktsvekkende og se at mange sjåfører tror at de er organisert fordi sjefen er medlem i NLF. Når sant skal sies har NLF også hjulpet sjåfører, men dette er kun om sjefen vil. Den dagen du er i utakt med sjefen har du ingen støtte i NLF. Dette skal selvsagt ikke NLF kritiseres for, men for sjåførene er det viktig å merke seg at slik er det.
NLF bruker mye ressurser på å ha konferanser og der møtes alle som «betyr» noe i Norsk transport. Samferdselsministeren også sammen med fagbevegelsen og alle de andre. Ja ikke TLF da, for TLF er ikke ønsket. En konkurrent som i tillegg stiller kritiske spørsmål er ikke ønskelig hverken for arbeidsgivere eller de andre fagforbundene. TLF er Norges eneste rene organisasjon for lastebilsjåfører. Vi som jobber i forbundet og hele forbundsstyret består av lastebilsjåfører. Ingen andre organisasjoner kjenner livet på veien bedre enn oss. Men vi inviteres ikke. Akademikerne skal ordne opp i næringen og NLF passer på å invitere dem og da forteller de om problemene i bransjen og løsningene de ser for seg.
Men de glemmer å nevne seg selv og medlemmene sine. De tåkelegger alt som er forbundet med egen virksomhet og forleder alle til å se bort. Bort på selskaper som Kreiss.
Det siste utspillet kom for noen dager siden da YTF og NTF gikk ut og varslet om dommedag. Nye kabotasjeregler vil gjøre veiene våre utrygge. Veiene våre er allerede utrygge! Har de ikke sett det?
Transportbransjen er allerede lovløs og NTF og YTF har ikke gjort noe med det.
Går man NLF sine medlemmer i sømmene finner man at flere av deres medlemsbedrifter er store aktører i bruken av direkte lavpristransport. Med direkte lavpristransport mener vi dem som har en betydelig del av porteføljen på østeuropeiske hjul. Ser vi på den indirekte dumping innen transporten finner vi ganske mange NLF-bedrifter. Med indirekte dumping innen transport beveger vi oss inn i transportleddene hvor en NLF bedrift har fått et lass de ikke kjører selv. Dette lasset selger de videre og tar inn en grei provisjon selv. Neste aktør gjør det samme og i fjerde eller femte ledd havner lasset på en dumpingbil til langt under halvparten av den opprinnelige transportprisen.
Men kan bransjen reddes? Og Hvordan? Henger du med videre så skal vi fortelle at bransjen kan reddes og vi skal fortelle hvordan.
Norge er et høykostland. Derfor er veldig mye av det som foregår i landet vårt regulert.
Akkurat som at det finnes titusenvis av østeuropeiske vogntog som vil inn i Norge for å kjøre, finnes det titusenvis av alkoholholdige drikkevarer som også vil havne i norske glass. Når det gjelder alkohol er det strenge reguleringer i Norge. Er du i Tyskland kan du kjøpe deg et brett med øl for under femtilappen. Det kan du ikke i Norge. De svakeste alkoholholdige drikkene kan man kjøpe i dagligvarehandelen, men ikke i hele åpningstiden. Sterkere varer må man handle på Vinmonopolet. Som dere ser er alt regulert og prisene er skyhøye sammenlignet med for eksempel Tyske priser.
Kreiss er veldig mye billigere enn de norske transportørene akkurat som det tyske ølet er mye billigere enn det norske.
Sett at man reiser til Tyskland og kjøper fem paller med Carlsberg øl og frakter det ulovlig til Norge. Så selger man det illegalt og blir tatt. Hvem går myndighetene etter da? Tar de oss som drev illegal virksomhet eller går de etter bryggeriet Carlsberg? De tar selvsagt de som driver illegalt i Norge.
Om vi hadde fulgt NLF, NTF og YTF sin modell ville man gått etter bryggeriet Carlsberg (eller Kreiss om du vil). Da hadde det jo ikke vært så farlig å selge illegalt øl. Vi kunne bare holdt på uten risiko fordi myndighetene gikk etter bryggeriet.
Så hvilke muligheter har vi her i Norge i forhold til lavpristransporten?
Det handler om reguleringer og verktøyene finnes allerede. Vi har allmenngjøringen av minstelønn og vi har påseplikt eller ansvarliggjøring av oppdragsgiver.
Når det gjelder ansvarliggjøring av oppdragsgiver finner man nøkkelen til suksess for den norske transportbransjen. Der står det at den som benytter utenlandske aktører til kabotasje skal vite at allmenngjort minstelønn skal betales og at regelverket skal følges. Det betyr at kjøre og hviletid skal overholdes og at sjåførene har alle de riktige og gyldige dokumenter. Også førerkort og sjåførkort for ikke å glemme ADR kompetanse osv. Kjøretøyene skal være i den stand loven krever og de skal være skodd slik forskriftene krever. De transportkjøperne som genererer internasjonal transport eller tredjelandskjøring er heller ikke uten ansvar selv om minstelønnen ikke er et tema.
Om Arbeidstilsynet gikk på de norske oppdragsgiverne fremfor å tulle rundt i Øst-Europa ville vi merket en ganske stor forskjell.
Det burde være slik at de som velger å benytte seg av billigtransport fra øst selv skulle reist rundt på Balkan og lett etter dokumentasjon som var sterk nok til at ikke Arbeidstilsynet skriver ut bøter pålydende sekssifrede beløp.
Hvis dokumentasjonskravet ligger hos transportkjøper vil det kreve mye arbeid å kvalitetssikre selskapene de benytter for å være trygg på at ikke det foregår ulovligheter som kan føre til store bøter. Det vil knytte seg såpass mye arbeid og usikkerhet rundt dette at man faktisk tjener på å velge norske aktører.
Hvorfor skal norske myndigheter som Arbeidstilsyn, Statens Vegvesen og Politiet bruke ressurser på å etterforske om Kreiss og de andre betaler allmenngjort minstelønn.
Krev at de som er oppdragsgivere skaffer holdbar dokumentasjonen. Er ikke dokumentasjonen troverdig bøtelegges oppdragsgiver.
Man venter kaos i bransjen om de nye kabotasjereglene innføres. Det blir kaos med den politikken som føres nå, for billigbilene vil invadere nærtransporten i Norge.
Men hvis vi benytter det regelverket vi har vil de som ønsker å kjøre kabotasje måtte betale minstelønn på litt over 171 krone pr time, alle regler må overholdes og det er de som velger å benytte slik transport som må fremskaffe holdbar dokumentasjon som er troverdig for Arbeidstilsynet eller enda bedre hvis vi får opprettet et transportpoliti.
Om vi følger regelverket vi allerede har vil det ikke være attraktivt å kjøre kabotasje i Norge. Dette ble nylig poengtert i en reportasje som ABC Nyheter presenterte. Det handlet om at Bulgarske transportører aksjonerte mot allmenngjort minstelønn i Norge fordi det knuste den Bulgarske transportbransjen.
Dette viser at bransjen kan reddes om man har rett fokus og en helhetlig strategi. I Norge stilles det strenge krav til virksomheter. Nåde deg om du driver et kjøkken hvor mattilsynet finner rester av fett og smuler under benkene, eller om du driver et utested og kommer til å servere en drink til en som allerede har fått nok. Tiden er inne for at de som sørger for at vi har vogntog fra de landene som har de høyeste ulykkesstatistikkene i Europa stilles til ansvar. Vi har regelverket men bruker det ikke.
TLF trenger flere medlemmer. Vi er den eneste organisasjonen av og for lastebilsjåfører. Til tross for dette holdes vi utenfor «det gode selskap». Det eneste som kan få oss inn i maktens korridorer er at vi har kjøttvekt nok. Som medlem i TLF får du akkurat like gode medlemsfordeler som i de andre forbundene, men kontingenten vår er betydelig lavere. Det er fordi at vi ikke er storbrukere av dyre konferansehoteller og fordi vi velger veikro fremfor dyre restauranter.
Vi bruker medlemmenes penger uavkortet til kampen for arbeidsplassene og til medlemspleie i form av hjelp til medlemmer som trenger vår bistand. Vi bruker ikke medlemmenes penger i Palestina og vi bruker heller ikke pengene på grillmat eller vervekampanjer uten mening. Støtt opp om det eneste forbundet som har fullt fokus på vår bransje. Blir vi mange nok skal TLF være norske sjåførers garantist for at vår yrkesgruppe blir hørt.
Bransjen har ikke tid til mer spill for galleriet. I de etablerte fagforbundene er idealistene byttet ut med akademikere.
I TLF er vi idealister og vi er lastebilsjåfører. La bussjåførene fylle streikekassen sin selv.
Bli medlem i TLF i dag! SAMMEN KAN VI GJØRE EN FORSKJELL!