I en serie reportasjer og i en filmsnutt har vi i TLF vist at fokuset mot EU i transportpolitikken er ganske bortkastet fordi vi hverken evner eller har vilje til å sørge for at EUs og norske regler knyttet til transportpolitikken følges opp. Så hvorfor sover YS og LO?
I land som Tyskland hvor man tar regelverket på alvor og setter inn store ressurser på at regelverket overholdes har det betydning hvordan EUs transportpolitikk utformes.
Hos oss her i Norge betyr det mindre fordi den internasjonale transporten er ute av kontroll og fordi det ikke er politisk vilje til å gjøre noe med det.
Man snakker riktignok om flere kontroller, men hva skal man kontrollere hvis det ikke finnes et regelverk, hvis det ikke finnes sanksjonsmuligheter og når man ikke har oversikt fordi man mangler de nødvendige verktøyene?
Her kan du se sammenligningen mellom Norge og Tyskland.
Man frykter et frislipp på kabotasje sier LO og YS når de forteller hvorfor de er i Brussel.
Vi kan derimot fortelle at i Norge er det et frislipp allerede.
Nesten ingen, om noen av kabotasjesjåførene får sin lovpålagte minstelønn. Alle vet dette. Arbeidstilsynet har til og med foretatt undersøkelser som underbygger dette.
Det gjorde de for et par år siden. Fortsatt kjører man kabotasje uten minstelønn. For dem som kjører kombinerte transporter er forholdene de samme. Det ligger ingen forslag på bordet for å rette på dette.
Kabotasjen skal ifølge EU ikke være planlagt. Det skal være tilfeldige turer. I Norge er kabotasjen planlagt. De utenlandske sjåførene forteller oss i TLF at de kjører tre turer i Norge, så tar de en tur til Sverige for så å returnere til Norge og tre nye turer.
Alle vet dette. Vegvesenet også, men vi er blitt fortalt av flere kilder at kontrollører som blir for ivrig i forhold til ulovlig kabotasje uglesees.
Det ligger ingen forslag på bordet for å rette på dette.
I Norge foregår det mellom 300 og 500 trallebytter hvert døgn i forbindelse med internasjonale transporter.
EUs regelverk er tydelig på at dette ikke er lov. Man kan kun benytte den vogntogkombinasjonen man kom inn over grensen med til å kjøre kabotasje sier EU.
Det norske samferdselsdepartementet har laget en mer liberal tolkning der kun trekkbilen registreres ved grensepassering.
Hvorfor?
Dermed kan man bytte traller skulle man tro. Men det er ikke så enkelt.
En utenlandskregistrert trekkvogn kan ikke operere mot vederlag i Norge. Det er forbudt. Hvordan kan da en slik trekkvogn plukke opp en tralle som er en del av en annen internasjonal transport? En transport trekkvognen aldri har vært en del av.
Og til sist. Hvis man skal dekke seg under at dette er kabotasje. Hvordan kan man da forklare at denne omfattende virksomheten som trallebytter er, ikke er planlagt?
Det ligger ingen forslag på bordet for å rette på dette.
Regelverket knyttet til 45 timers ukehvile i bilen er soleklart. Det er ikke lov å avvikle denne hvilen i bilen. Likevel står det 3-400 utenlandske vogntog og avvikler denne hvilen bare mellom Fugleåsen og Svinesund hver eneste helg.
I Norge har man valgt å ikke forholde seg til disse reglene.
Hvorfor?
Det ligger ingen forslag på bordet for å rette på dette.
I tillegg vet vi at norske myndigheter ikke har anelse om hva de utenlandske vogntogene bedriver når de er her. Ikke vet man hvem som bruker dem, ikke vet man hvor lenge de er i landet. Det eneste man vet med stor grad av sikkerhet er at mange ikke følger hverken det norske eller EU sitt regelverk.
Selv i et land som Angola ville dette vært uholdbart. I Norge får det skure og gå samtidig som den norske transportbransjen knuses og tusenvis av arbeidsplasser står på spill.
Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt. Det handler egentlig bare om å forlange at norske myndigheter tar i bruk sitt eget og EU sitt regelverk. Hadde man gjort dette ville vi tatt et sjumilssteg i riktig retning.
TLF laget et transportregister som på en enkel måte ville kunnet gitt oversikten man trenger for å effektivt kontrollere den internasjonale transporten. Et forslag som ble veldig godt tatt imot av fagmiljøene og fagmedia knyttet til transportbransjen.
LO og YS støttet ikke vårt forslag til transportregister. De jobbet faktisk mot det og fortalte myndighetene at et slikt register ble foreslått og avvist av ESA i 2012. Dette var LO og YS sitt forslag til register som var knyttet til utsendingsdirektivet og inneholdt ID kort og massevis av byråkrati knyttet til de utenlandske sjåførene i de utenlandske vogntogene.
TLF sitt forslag til transportregister kan ikke sammenlignes med forslaget fra LO og YS som falt i 2012 men det glemte de å fortelle.
Dermed avviste den norske Samferdselsministeren forslaget om et transportregister og viste til at dette hadde vært oppe i 2012 og ble avvist av ESA. Lite tyder på at Samferdselsministeren har satt seg inn i TLF’s forslag til transportregister og det er svakt.
AT LO og YS har ført ministeren bak lyset ved å hevde at registeret har vært oppe og falt i 2012 er en skandale når man er klar over at det ikke dreier seg om det samme registeret.
Alt som er omtalt i denne artikkelen har sin løsning her i Norge. Det handler om vilje forståelse og ressurser.
Transport & Logistikkforbundet er lillebror i fagforeningssammenheng, likevel har vi alene satt fokus på viktige tema i transportpolitikken de siste to årene.
LO og YS organiserer rundt 5000 lastebilsjåfører som hvert år betaler inn 30 – 40 millioner kroner i kontingent for at YTF og NTF skal være deres stemme i transportpolitikken.
Hvor er dere YS og LO? Vi kan ikke høre dere!
Ønsker du å støtte TLFs arbeid, gjør du det best som medlem.
Vårt beste våpen i kampen for den norske transportbransjen er medlemmene vi har i ryggen.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.