«Alle» i lastebilbransjen, fra den enkelte sjåfør til den største bileier er enig, vi burde vært organisert. Vi burde hatt avtaler og sterke organisasjoner som tok vare på interessene våre, men…
Etter dette lille «men» kommer forklaringer og argumenter – eller unnskyldninger og bortforklaringer om man vil – nok til å kunne fylle en bok og mer til. Felles for forklaringene og argumentene er dette:
JEG er ikke organisert. VI har ikke tariffavtale.
Transportindustrien er i sin natur en internasjonal næring, konkurransen er tøff, men bransjen er konservativ og behovet for nytenkning er stort. Det trengs både vilje og evne til endring, og da er et godt samarbeid mellom myndigheter, fagforeninger og næringen avgjørende for å lykkes.
Om vi møter fremtiden med ryggen først og forutinntatte holdninger, vil vi kunne gå glipp av mulighetene til å trygge eksisterende og bidra til å skape nye arbeidsplasser. Derfor er tariffavtaler en del av hovedgrunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår.
Og den klart beste måten å oppnå dette på er å etablere et avtaleverk som fungerer godt og effektivt, er tilpasset dagens arbeidsliv og som alle parter kan leve med.
Norge.
Et land med høye fjell og dype daler.
Et land der vi bosetter oss på toppen og i bunnen av disse, i enden av små snirklete veier. Der skal vi bygge, spise og kle oss. Vi trenger bensin til bilen, lærebøker til ungene, mat på bordet og mapper til å sortere regnskapene våre i. Et land med behov på steder dit ingen båter eller tog kommer til.
Derfor har vi lastebilen. Vi kunne rett og slett ikke klart oss uten.
Verden rundt oss alle utvikler seg i en enorm fart, også vår bransje. Spørsmålet er da hva som kan gjøres for å legge til rette både for at lastebilforetakene kan få hevet sin kvalitative standard og for at sjåføryrket kan bli mer attraktivt å søke seg til, og å bli værende i.
De fleste mener det er vanskelig å se hvordan sjåføryrket vil utvikle seg inn i fremtiden. Sjåførenes syn på dette preges derfor av en videreføring av eksisterende trender: fallende sosial status, svak lønnsutvikling i forhold til andre yrkesgrupper, mer stress som følge av økende logistikkrav, fortsatt høyt fravær hjemmefra og følgelig økende rekrutteringsproblemer til yrket.
Nå er vel det meste gjort for å prøve å dekke sjåførbehovet, bortsett fra én ting, nemlig å legge forholdene til rette for at mennesker skal trives i yrket, slik at vi både rekrutterer nye og får tilbake flere av de sjåførene som har papirene i orden og lyst til å kjøre.
Oppfordringen til hele sjåførstanden er å stå samlet bak et krav om lønns- og arbeidsvilkår som kan tiltrekke nye kolleger.
Norge er et rikt land og har råd til å betale for transport.
Bli med på laget du også. Det er en tøff verden der ute.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.