Først er det viktig å understreke at tanken bak Fair Transport er god. NLF skal ikke kritiseres for ønsket om å utvikle en kvalitetsmerking som tydeliggjør de seriøse transportørene.
Problemet med Fair Transport er troverdighet.
Dette har vært ankepunktet for oss i TLF knyttet til Fair Transport.
Bileiere organisert i et bileierforbund som deler ut kvalitetsstempel til sine medlemsbedrifter vil alltid slite med troverdigheten.
Samtidig vil et kvalitetsmerke knyttet til en organisasjon være begrenset til denne organisasjonen og dermed ikke bli stort nok i omfang. Det vil bli sett på som en slags medlemsfordel.
Da er det vanskelig å komme utenom bukken og havresekken.
Et annet problem med Fair Transport er at kriteriene for å få det er alt for omfattende og dermed også vanskelig å kontrollere.
TLF lanserte vår kvalitetsmerking i 2017.
TT merkingen eller Trygg Transport er et merke vi gir alle tariffbedriftene våre.
Kriteriet er enkelt og greit at bedriftene har tariffavtaler. Da kan vi garantere bedriften som et trygt valg ovenfor transportkjøper fordi vi og våre tillitsvalgte har innsyn som gjør at vi alltid kan vite at tariffavtalen overholdes.
Planen bak TT merkingen var at de andre forbundene også kunne gi ut TT merker til alle bedrifter der de har tariffavtale.
Merket er helt likt uavhengig av forbund. Den eneste forskjellen på merkene er at forbundet som har tariffavtalen står i merket. Da ville man sett merker med Trygg Transport, Fellesforbundet, Trygg transport, Yrkestrafikkforbundet eller Trygg Transport, Transport & Logistikkforbundet.
En slik modell ville hatt mye større troverdighet, både fordi det er arbeidstakerorganisasjonene som står bak merket og fordi fagbevegelsen har innsyn og kan kontrollere at tariffavtalene overholdes.
Stadig flere transportkjøpere etterspør tariffavtaler i anbudsprosessene. Dette gir transportkjøper trygghet.
I TLF tror vi ikke at det er en god ide å låse en kvalitetsmerking til egne medlemmer.
Det er kun gjennom tariffavtaler bunnlinjen til norske transportører kan bli sterkere.
Man får spilleregler som gir oversiktlige og rettferdige konkurransevilkår.
Kvalitet og beliggenhet blir viktig og lønnsdumping blir ikke lenger et tema.
En stor tariffdekning vil også styrke samholdet i bransjen og både sjåfører og bileiere vil styrkes.
Veien fram mot høy tariffdekning i vår bransje er en reise med mange skjær i sjøen, men det er kanskje den viktigste reisen bransjen vår kan ta.
Bransjens organisasjoner bør ta det første steget og begynne å snakke sammen. At det er en maktkamp bak organisasjonene er ikke rart. Alle vil ha flest mulig medlemmer som kan styrke argumentasjonen til det respektive forbundet. Forbundene har forskjellig politikk og det foreligger selvsagt uenigheter både i store og små saker, men det finnes enighet i enda flere.
Om man kan jobbe sammen om de sakene man er enig om vil man oppnå mye. Så kan man diskutere det man er uenig om så mye man orker. Medlemmene organiserer seg i det forbundet de synes passer best for seg uansett. I TLF er vi klar for å samarbeide for gode løsninger i bransjen. At det er uenigheter om transportpolitikken bør man tåle. Hvis man krenkes og ikke kan samarbeide med noen som har andre politiske meninger enn en selv, er man en bremsekloss for utviklingen av bransjen. Ingen er tjent med dette.
En Trygg Transport -merking med tyngde hos transportkjøper kan være gulroten som driver næringen vår i riktig retning.
Vinneren er næringen selv.
Styrken til norske yrkessjåfører ligger i at flere står sammen i kampen for god lønn og skikkelige forhold på jobben.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger