Hvordan kunne en av landets største næringer, transportnæringen bli lovløs i løpet av en tiårsperiode? Fra å være en bransje som ga gode og trygge arbeidsplasser til norske sjåfører, til å bli en næring preget av ulovligheter og omfattende sosial dumping som foregår helt åpenlyst med myndighetene, politikerne og bransjens organisasjoner som et stilltiende publikum?
Vi vet at Øst-Europeiske transportører omsetter for milliardbeløp illegalt i Norge, men ingen vet de nøyaktige beløpene. Ingen vet heller hvor mye Norge taper i skatter, moms og avgifter på transport utført av selskaper på kant med det norske regelverket.
Hvordan kan det være samfunnsøkonomisk forsvarlig å invitere transportører og sjåfører fra de landene i Europa med dårligs kjørekultur og de høyeste antallene drepte og skadde i trafikken til Norge for å drive transportvirksomhet til priser som ødelegger den norske transportnæringen?
TLF har grunn til å tro at det til enhver tid finnes mellom tre og fire tusen utenlandske vogntog på norske veier, kanskje flere, men ingen vet noe særlig om dem.
Kjører de kabotasje, tredjelandskjøring eller kan det være kombinerte transporter?
Eller er det rene internasjonale transporter?
Det som gjør situasjonen så oppsiktsvekkende er at ingen i Norge kan svare på dette.
Det eneste vi har en viss formening om er det totale antallet utenlandske vogntog i landet vårt og at dette antallet har vært økende de siste ti årene og at det fortsatt er økende. Tredjelandskjøring øker mest og representerer i dag omtrent 50% om vi skal tro SSB, og vi i TLF tror tallet er i nærheten av virkeligheten, men ingen vet egentlig, for det finnes ikke sikre tall.
Vi ser også en stor økning av østeuropeiske arbeidstakere ansatt i norske transportbedrifter eller hyret gjennom vikarbyrå. Våre undersøkelser basert på intervjuer gir oss grunn til å tro at svært mange utenlandske arbeidstakere i norske transportfirma tjener under allmenngjort minstelønn. Dette gjelder for øvrig også en anselig mengde norske sjåfører.
Det finnes flere regelverk for norske aktører som ønsker å benytte seg av tjenestene fra utenlandske transportører i Norge som transportkjøper skal forholde seg til, men i Norge vet man ikke sikkert hvem som er transportkjøper og vi vet at regelverket vi har ikke tas i bruk.
Selv om vi ikke vet hva som foregår får det bare fortsette. De siste ti årene er det ikke kommet opp et eneste tiltak som sikrer oss at lover og regler i transportbransjen overholdes. For hvert år som går øker problemet og stammen i det som skal være den norske transportbransjen forvitrer.
Det vi trenger nå er:
- Oversikt over hva som foregår
- Tiltak som virker
Kan man ha en transportbransje i Norge som er helt ute av kontroll? I TLF mener vi at utviklingen i næringen må løftes opp på et langt høyere nivå politisk, for vi snakker også om nasjonal sivil beredskap. Som samfunn skal vi trygge at mat, post, råstoff, drivstoff og medisiner når frem til alle innbyggerne i landet vårt.
I disse dager er Storbritannia og Brexit et aktuelt tema. Det siste nå er krisen landet kommer opp i hvis lastebilene skal stå i lange fortollingskøer på grensene. Man er redd for at viktige varer og medisiner ikke rekker frem til innbyggerne. Det er svært viktig at vi i Norge klarer å gjeninnføre kontroll og justis i transportbransjen.
I TLF jobber vi systematisk med å avdekke hva som foregår og har foregått i transportbransjen. Vi ser hvor det svikter og vi sitter på spennende løsninger. Løsninger som er så enkle at de er innenfor rekkevidde om man bare vil. Vi jobber også politisk og dette arbeidet er inne i et godt spor.
I TLF graver vi og vi stiller de kritiske spørsmålene. Dette har ført til at vi har blitt uglesett av de politisk korrekte.
Men faktum er at de som sier at TLF er useriøs er de samme som ikke en gang klarer å svare på spørsmålene våre.
I TLF kommer vi til å fortsette å stille de kritiske spørsmålene. At vi blir uglesett får bare våge seg. Vi tenker at slike signaler bare bekrefter at vi pirker borti noe som er betent.
Det viktigste nå kan umulig være om noen forbund er engstelig for sin egen posisjon.
Nå er det snakk om å redde norske transportarbeidsplasser og trygge fremtiden for den enkelte ansatte. Da kan umulig forbundet i seg selv være det viktigste, her må noen løfte hodet og se fremover. Det vi da ser er muligheter, ikke bare hinder og vanskeligheter.
Vi er voksne mennesker og må være modige og kloke nok til å innse at samhold gir styrke. Det gjør TLF, vi tar bransjen på alvor.
Som medlem i TLF «forsikrer» du arbeidsforholdet ditt. TLF bistår medlemmene i saker rettet mot arbeidsgiver, yrkesskade og førerkortbeslag sammen med juristene i Advokathuset Norman.
Som medlem i TLF er du sikret juridisk bistand også om du har bruk for det i privatrettslige saker. Denne hjelpen følger av medlemskapet og koster ingenting ut over kontingenten. Videre ser vi at medlemmene våre ordner seg billig forsikring gjennom TLF avtalen med Storebrand.
Jo flere medlemmer forbundet har i ryggen jo sterkere blir argumentene våre. Alt for lenge har det skjedd lite i bransjen vår og tiden er inne for å kjempe for arbeidsplassene våre. TLF er klar for å ta den kampen men vi må ha dere sjåfører med på laget.
TLF har landets laveste medlemskontingent og vi har fornøyde medlemmer. Vi vokser jevnt og trutt men skal vi bli slagkraftig må vi bli mange flere. I TLF er vi utålmodig for vi ser at vi ikke har ressurser til å følge opp alle de gode tipsene vi får inn. Dette er frustrerende for det er så mye å ta tak i.
Bli en del av TLF du også og støtt oss i kampen for næringen vår.
Det har aldri vært viktigere å organisere seg enn det er nå!