Etter å ha lest rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport (SHT), sitter vi igjen med en bekreftelse på at man de siste ti årene har ført en utrolig naiv transportpolitikk og at man har produsert et utall tiltak som ikke har hatt effekt overhodet. Tilnærmingene til problemstillingene rapporten viser til er akademiske og veldig fjernt fra det som er virkeligheten i transportbransjen.
I syv år har man jobbet med å ansvarliggjøre transportkjøper og hovedverket er den såkalte veilederen for transportkjøper som ofte bruker setninger som : «Det anbefales» og «man bør»
Samtidig ser vi at man fortsatt går etter transportørene (De utenlandske) når man skal avsløre transportkriminalitet.
Dette ser man tydelig i Vlantana Norge saken og i Kreiss saken. Transportkjøperne slipper i stor grad unna.
I TLF synes vi SHT sin rapport er viktig og god, for den dokumenterer godt hvor utrolig mye ressurser som er brukt på meningsløse utredninger og tiltak. Med fasit i hånd, altså dagens situasjon i transportbransjen, er det enkelt å konkludere med at bransjen i dag lider på grunn av dårlig håndverk av dem som er satt til å ivareta bransjens interesser.
Det burde gått opp for de ansvarlige for mange år siden at uttrykk som kan og bør ikke virker som en trussel for useriøse aktører i bransjen. Det er naivt å tro at frivillige løsninger er bærekraftig hvis målet er å rydde opp i transportbransjen.
NLFs Fair Transport har fått mye oppmerksomhet den siste tiden og tanken om et kvalitetssystem er god. Fair Transport er omhandlet i SHT sin rapport.
Problemet med Fair Transport er at det kun er NLFs medlemsbedrifter som kan få dette kvalitetsstempelet sier SHT.
Et annet problem som vi ser med Fair Transport er kvalitetssikringen av de som er blitt en del av ordningen.
I TLF har vi nylig blitt kontaktet av en lærling i en av NLFs Fair Transport bedrifter.
Han forteller om arbeidsdager opp mot 22 timer hvor han må bruke et annet sjåførkort enn sitt eget for å lure ferdsskriveren.
I TLF har vi snust litt på denne Fair Transport bedriften og vi sitter på dokumentasjon som forteller om systematisk kjøring med overlast og flere rapporter om dårlig personalbehandling.
NLFs tanke om en kvalitetsmerking av transportbedrifter er god, men det blir for snevert når det bare er utvalgte medlemsbedrifter som kan utnevnes. Referert til Fair Transportbedriften vi har hatt under lupen kan det stilles tvil til utvelgelsen og godkjenningen av Fair Transportbedriftene.
Det må også legges til at mange av NLFs Fair Transport bedrifter er flotte aktører i næringen som absolutt fortjener sitt kvalitetsstempel.
Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet har uttalt at ett av kriteriene for å kunne inneha Fair Transport burde være tariffavtale. Dette synspunktet støtter vi i TLF.
TLF sine tariffbedrifter kan smykke seg med vårt eget kvalitetsstempel. TT (Trygg Transport) merket signaliserer at dette er en transportør som gjennom sin tariffavtale har ordnede lønns og arbeidsvilkår. Fordelen med TT merkingen er at vi som fagforbund kan sikre at forholdene i TT bedriftene samsvarer med innholdet i tariffavtalen.
TLFs TT merke Ble lansert på forsommeren 2017 og er åpen for alle som innehar tariffavtale, uavhengig av forbund.
Slik NLFs Fair Transport ordning fungerer i dag, gir den ikke tilstrekkelig tillit til at kvaliteten man lover er tilstrekkelig ivaretatt.
TLF mener at den beste oppskriften for en troverdig kvalitetsmerking av trygge transportører knyttes til bedrifter med tariffavtale, slik at man sikrer kontroll av de kvalitetsmerkede bedriftenes lønns og arbeidsvilkår. Merkingen bør være standardisert, slik at det ser likt ut uavhengig av hvilke forbund som er involvert i den respektive bedriften.
SHT sin rapport viser altså hvordan en alt for naiv tilnærming til utfordringene i transportbransjen ikke har virket.
Kontroll er også et tema som går igjen. Vi må ha kontroll og mer kontroll.
Problemet er at det en nesten umulig å føre effektiv kontroll når man har et regelverk som flyter og liten eller ingen oversikt over problemstillingene. Derfor er det viktig å få definert ansvar og skaffe seg gode verktøyer for å få oversikt.
Tilbakemeldingene TLF får fra Statens Vegvesen sine kontrollører spredt over hele landet er at de føler seg vingeklippet og at de mangler gode verktøy for å avsløre de som jukser.
Kontroll bare for å ha kontroll er ingen løsning. Effektive kontroller forankret i et tydelig regelverk som lar seg kontrollere fordi man har verktøy som gir oversikt er veien å gå. Videre må man ha klare retningslinjer for sanksjonering. Det er bare slik vi kan få bransjen på rett kjøl.
– Jeg kjenner på et sinne som jeg aldri har kjent på før.
Det er forkastelig at Charlie måtte dø for at det skulle lages en slik rapport og sette søkelyset på sikkerheten på veiene, sier Charlies mor, Ramona Lind, til TV 2.
Skal transportbransjen i Norge bli tryggere må de som skal ivareta bransjens interesser tørre å bli tydeligere. Man må ha mot til å sette saken foran egen inntjening og man må tørre å ta avgjørelser som i deler av medlemsmassen vil være upopulære.
Spørsmålet er ikke om det er mulig å styrke den norske transportbransjen. Spørsmålet er om det er vilje?
Har DU vurdert å melde deg inn i TLF?
Kanskje er 2020 det året du skal organisere deg.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.