I Transport & Logistikkforbundet ser vi med uro på den siste tidens utvikling knyttet til drivstoffprisene.
Til tross for at transporten er helt grunnleggende for at vi skal ha et velfungerende samfunn, har man etter vår mening, aldri fra myndighetenes side hatt særlig omsorg for denne bransjen. Resultatet har vært at usunne konkurransevilkår har fått utvikle seg over lang tid, og skapt et kaotisk marked hvor inntjeningen er lav og hvor alle kjemper mot alle for å få endene til å møtes.
Salderingsposten har vært sjåførene som stadig presses til å jobbe mer for stadig mindre lønn. Opparbeidede rettigheter som arbeidsfolk tar som en selvfølge, gjelder ikke i store deler av transportbransjen hvor en enkel sykemelding kan føre til avskjed. At transportbransjen i dag har store problemer med rekrutteringen, er ikke rart.
Når man opplever en radikal økning i drivstoffprisene slik som nå, vil de aller fleste transportbedriftene slite. Mange av transportørene har i årevis slitt med å få betalt en anstendig pris for tjenestene de leverer. Våre medlemsbedrifter har en bunnlinje på 2–3 prosent kunne lederen i Norges Lastebileier- forbund (NLF), Geir A. Mo konstatere i november 2021. De høye drivstoffprisene rammer altså en næring som fra før hadde store problemer med å holde hodet over vannet.
Noen tar til orde for at man bare kan heve transportprisene, men det er ikke bare enkelt.
Mange kjører på langtidskontrakter som ikke gir rom for annet enn indeksregulerte tilpasninger som ikke fanger opp akutt høye drivstoffpriser i nuet.
Når man ikke har noen særlig bunnlinje å tære på, ja da blir det vanskelig for mange.
I mange år har norske transportkjøpere «gasset» seg med billige transportører fra Øst-Europa.
Hverken myndighetene eller de store bransjeorganisasjonene har grepet inn med krav eller tiltak som har monnet. Den siste tidens hendelser i Europa har endret spillereglene også i transportbransjen. I dag får ikke fiskerinæringen tak i vogntog til å frakte fisken sin. Mange av de østeuropeiske vogntogene har plutselig uteblitt og det finnes ikke sjåfører og biler i det norske markedet til å erstatte dem.
I TLF har vi ikke mye sympati for fiskerinæringen som har vært en av hovedaktørene når det kommer til å knuse transportnæringen i Norge med sin utstrakte bruk av dumping transportører fra øst.
Men transportproblemene fiskerinæringen nå opplever må man likevel ta på det største alvor. En transportbransje som ikke klarer å dekke samfunnets transportbehov, er en trussel mot velferdssamfunnet vårt.
Sett i lys av utfordringene vi har knyttet til kraftpriser, de varslede økningene i matvareprisene, råvaremangel og usikkerhet knyttet til en krig i Europa, er et sammenbrudd i den norske transportbransjen det siste landet trenger akkurat nå. Derfor haster det å finne løsninger som reduserer drivstoffutgiftene.
Hvis man ikke handler raskt og får satt ned drivstoffprisene nå, vil man oppleve at kostnadene ved å nøle har alvorlige bivirkninger som ligger og truer like under vannskorpen.
Hamstring
Vi har mangel på både lastebiler og sjåfører allerede. Konkurser eller nedbemanning/permittering i næringen vil redusere antallet lastebiler og sjåfører ytterligere. Vi vet at presset på sjåførene blir tøffere i vanskelige tider og lønningene mindre og i det kommende lønnsoppgjøret er det varslet høye lønnskrav.
Hvordan vil disse kravene gjøre seg gjeldende i en bransje som nesten ikke har penger på bok og som sliter med å klare å fylle tankene med diesel? Hvis vi skal tippe, ender det nok opp med at lønnsgapet mellom yrkessjåførene og landets øvrige arbeidstakere blir enda større enn det er i dag.
Drivstoffprisene vi ser i dag truer bransjen, og bryter næringen sammen vil vi måtte venne oss til køer og hamstring blant befolkningen.
I et land som tjener astronomiske summer på verdens gryende energikrise, må det være lov å kunne forvente handling fra våre folkevalgte politikere.
Ingen er tjent med en politisk elite som i iveren etter å være best i klassen på det grønne skiftet, overser at sin egen befolkning får privatøkonomien knust av skyhøye strøm og drivstoffpriser, som igjen fører til høyere priser for varer og tjenester og som på litt sikt også i stor grad vil true arbeidsplassene våre.
På litt lengre sikt er det åpenbart at man trenger en alvorlig opprydning i den norske transportbransjen. På kort sikt er det helt avgjørende å få redusert de galopperende drivstoff prisene slik at ikke transportbransjen kollapser, for det har hverken politikerne eller nasjonen råd til.
TLF jobber for våkne sjåfører og bileiere. Jo flere vi blir jo høyere kan vi rope!
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.