Det ble ingen streik og det er bra.
Man er med i en fagforening fordi man forventer at man fører en kamp for seg og sin bransje.
Et samordnet oppgjør som vi har sett denne gangen vingeklipper alle de små forbundene og deres fanesaker. Denne gangen var det vel bare Fellesforbundet som hadde greid å bringe til torgs et krav om reise og kost i industrien.
Man forteller at man har ivaretatt sliterne gjennom AFP men nå skal ordningen utredes sammen med en blå blå regjering. Kanskje blir det slutten på en gullkantet men usolidarisk pensjonsordning. Hvordan kan Staten støtte opp om en pensjonsordning som krever at man jobber i en bedrift med tariffavtale? Dessverre jobber veldig mange av sliterne i bedrifter uten tariffavtale med AFP billag.
En pensjonsavtale bør gjelde for alle arbeidsfolk. Også de som er så uheldig at de ikke jobber i en tariffbedrift og for å sette det hele i perspektiv:
I tariffbedrifter jobber det mange uorganiserte som får AFP fordi bedriften de jobber i har tariffavtale med AFP billag. Mange organiserte både i LO og YS jobber i bedrifter uten tariffavtale. Såkalte enkeltmedlemmer. Disse får ingen AFP selv om de er punktlig med kontingenten til LO eller YS. Det må være et kjempeparadoks for fagbevegelsen.
TLF vil jobbe for at alle arbeidstakere i Norge uavhengig av hvor de er organisert, opparbeider pensjon på like vilkår.
AFP kravet endte som nevnt i en utredning, OTP kravet nådde man dessverre ikke frem med. Når det gjelder RKL, reise, kost og losji fikk man gjennomslag, men de løsningene man oppnådde angår ikke vår bransje ifølge seniorrådgiver Olav G. Hermansen i NLF.
Dessverre tapte man også mulighetene til forbundsvise oppgjør denne gangen. Altså oppgjør som er tilpasset bransjen man representerer.
For vår bransje som har allmenngjort minstelønn som er satt kunstig lavt ville et kraftig løft her ført til økt kjøpekraft for de dårligst betalte, men det ville også styrket den seriøse delen av næringen vår.
Forenklinger i Godsbilavtalen på tema som arbeidstid og overtid ville gitt oss en overenskomst som var lettere å etterleve.
Nå går lederne i de forskjellige forbundene ut å anbefaler medlemmene sine til å stemme ja i uravstemning. Vi får håpe de får viljen sin slik at vi kan legge dette hovedoppgjøret bak oss.
I vår bransje må vi fortsette å jobbe for arbeidsplassene våre. 
Så langt har vi ikke fått noen særlig drahjelp politisk. LO og YS har vist i årets hovedforhandlinger at vår bransje ikke er på agendaen. Vi får håpe at flere kommer mye sterkere på banen i tiden som kommer slik at vi kan få ryddet opp i den norske transportbransjen.
Så får vi håpe at kampen neste gang fagbevegelsen samler sine beste folk til samordnet oppgjør handler om de som er svakest stilt i arbeidsmarkedet. De som jobber i den stadig voksende gråsonen. De som tjener litt over halvparten av en industriarbeider, i et landskap hvor overtidsbetalt er et fremmedord og hvor man sendes hjem uten lønn når det ikke er arbeid.
TLF gikk tidlig ut å uttrykte bekymring for årets samordnede hovedforhandling. Som vanlig fikk vi pepper fra de etablerte forbundene i bransjen. Vi fryktet at lastebilsjåførene og deres interesser kom i skyggen i disse forhandlingene og dessverre fikk vi rett. Vår bransje var aldri på agendaen.
Noen sjåfører vil kanskje få lavlønnstillegget på 3,80 pr. time. Mange vil ikke. Vår bransje har i flere år sakket akterut både når det gjelder lønn og arbeidstid. Dette lønnsoppgjøret førte oss ikke nærmere industriarbeideren.
Nå får vi håpe at bransjens organisasjoner klarer å jobbe sammen mot hovedforhandlingene om to år med det for øyet at vår næring skal opp i lønn samtidig som rammebetingelsene for bileierne blir bedre.
Bli med i kampen for anstendige vilkår i transportnæringen
Å være organisert er å være med på fellesskapet og bidra! Derfor er TLF et godt valg når du skal organisere deg.