I starten når allmenngjøring av minstelønn ble innført i den norske transportbransjen dekket den også tredjelandskjøring. Den gang var ikke tredjelandskjøring dominerende i det internasjonale transportmarkedet men har siden hatt en enorm vekst og i dag omfatter den om lag halvparten av den internasjonale transporten i Norge.
Kort tid etter Tariffnemdas vedtak av 11. mai 2015 kom det krav fra NHO Logistikk og Transport og Arbeidsgiverforeningen Spekter som ønsket internasjonal transport, og dermed også tredjelandskjøringen fjernet fra allmenngjøringen, og slik ble det i nytt vedtak den 12. oktober 2015.
Tredjelandskjøring er kjøring mellom to land hvor man selv ikke er hjemmehørende. Når det gjelder tredjelandskjøringen er det ingen krav til minstelønn og ingen begrensinger i forholdet til antall turer.
I TLF vet vi at sjåførene som kjører tredjelandskjøring er de svakest stilte i forhold til både lønn og arbeidstidsordninger. De oppholder seg i bilen tre måneder i strekk, noen lengre. Lønnen ligger på 7-8000 kr pr måned og når man oppholder seg for eksempel i Norge og Sverige hele tiden gir ikke den lave lønnen grunnlag til å leve et akseptabelt liv i forhold til for eksempel kosthold.
I Forhold til arbeidsmiljøloven må man kunne stille spørsmål rundt både regelverk og etikk når arbeidsfolk lever og jobber under slike forhold.
Tredjelandskjøringen er godt organisert og man kjører ofte fast kjøring. Kundene kan være de store speditørene, varehusene, dagligvarehandelen og fiskeindustrien i tillegg til emballasje og råstoff for å nevne noe.
Tredjelandskjøringen ødelegger både det norske og det svenske transportmarkedet med sine lave priser. Priser Svenske og Norske transportører ikke kan kjøre for.
I TLF kan vi ikke se en eneste fornuftig grunn for at rumenske, makedonske eller bulgarske sjåfører tilknyttet polske eller latviske transportselskaper skal kjøre faste ruter mellom Norge og Sverige til dumpingpriser. Norske aktører deltar også i denne typen kjøring gjennom sine østeuropeiske datterselskap. Vi nevner her Sverige spesielt fordi størstedelen av tredjelandskjøringen foregår mellom Norge og Sverige.
Fokuset har ligget på å endre EUs regulativer og forordninger. Dette er enormt omfattende og tidkrevende prosesser. Om vi heller tar i bruk norske reguleringer som allerede finnes og etterlever og kontrollerer dette vil kabotasje og tredjelandskjøring bli vesentlig mindre attraktivt og den delen som fortsatt går vil operere under forhold som norske transportører kan konkurrere med.
Tredjelandskjøringen er betydelig større i omfang enn kabotasjekjøringen. Vi har ingen muligheter til å få bukt med den sosiale dumpingen dersom vi overser tredjelandskjøringen og kun fokuserer på kabotasje.
Derfor sender TLF ut en anmodning i morgen til NTF, YTF, NLF og NHO Transport og ber dem støtte oss i kravet om å gjeninnføre allmenngjort tredjelandskjøring.
TLF har ikke styrke alene til å påvirke tariffnemden i dette spørsmålet og vi er helt avhengig av støtte til forslaget fra bransjens øvrige organisasjoner.
Får vi allmengjort tredjelandskjøringen vil vi få muligheter til å regulere transporten bort fra sosial dumping. Dette forutsetter selvsagt at myndighetene går tøft ut og kontrollerer transportkjøperne.
Påseplikten forplikter transportkjøper å kunne dokumentere og sørge for at transporten de er ansvarlig for foregår etter regelverket. La disse gjøre jobben med å fremskaffe troverdig dokumentasjon. Har de det ikke sanksjonerer myndighetene med det lovverket vi allerede har.
Det er vanskelig å se noen fornuftige grunner til at tredjelandskjøringen skal kunne fortsette under de betingelser som ligger til grunn i dag.
Folk jobber under uverdige forhold med en fryktelig lav lønn, Transportnæringen i Norge og Sverige pulveriseres og samfunnsøkonomisk er det et tapsprosjekt.
TLF håper bransjen klarer å samle seg om at tredjelandskjøringen allmenngjøres!
I TLF er vi idealister og vi er lastebilsjåfører.
Bli medlem i TLF i dag! SAMMEN KAN VI GJØRE EN FORSKJELL!