Nå ser vi hvor viktig transporten er for samfunnet, og det gjør oss ekstra stolte over yrket vårt og jobben vi gjør. Folk viser at de setter pris på oss ved å rose oss i kommentarfelt, klappe fra balkongen eller gi oss en ‘tommel opp’. Dette er jo hyggelig, men husk også jobben vi gjør når det kommer til lønnsforhandlinger til høsten.
Mens «hele» landet har hjemmekontor, sliter med hyttenekt og barn med hjemmeundervisning, står yrkessjåfører over hele landet opp, og går på jobb. Vel vitende om at rådet om å holde seg hjemme er en luksus som ikke gjelder dem.
Denne yrkesgruppen, og noen til, er de vi virkelig trenger i krisetider og det er åpenbart behov for oss, så hvorfor vises det ikke på lønnsslippen?
I krisetid trenger vi helsepersonell mer enn eiendomsmeglere, renholdere mer enn børsspekulanter og yrkessjåfører mer enn skipsredere.
De samfunnskritiske funksjoner, som vi nå har lært at de egentlig heter.
Dette handler stort sett om lavtlønnsyrker. Nesten bare lavtlønnsyrker, om vi ser lønn i relasjon til utdanning og ansvar. Når krisen rammer, skal nemlig advokater og eiendomsmeklere parkeres hjemme. De med de høyeste lønningene er nemlig ikke så viktige når krisetiltakene strammes til for alvor.
Det er med andre ord liten sammenheng mellom yrkesstatus og hvor viktig jobben er for menneskehetens overlevelse.
Regjeringen hyller innsatsen i disse yrkene, og vi henger oss på, det skulle bare mangle.
Men yrkessjåførene for eksempel, de deltar ikke i en dugnad. De gjør jobben sin når de kjører ufortrødent fram mat og andre nødvendige varer samfunnet og den enkelte av oss er helt avhengig av.
Deres kompetanse er avgjørende og bør verdsettes i form av hard valuta. Altså anstendig lønn, som er det egentlige statusbarometeret i vårt samfunn.
Betaling kan ikke veksles inn i applaus, ikke engang om den kommer fra statsministeren.
Det er betenkelig når de som redder deg gjennom krisen får dårligere betalt enn konsulenten som beordret arbeidsplassen til orienteringsløp med bind for øynene.
Det er ubehagelig å tenke på og strider mot enhver logikk.
Samtidig forklarer dette hvorfor vi i Norge mangler yrkessjåfører. Ikke bare nå, det er alltid sjåførmangel, til tross for at yrket er populært og at det utdannes mange nye. Problemet er at enormt mange forlater yrket fordi belastningen og ansvaret overhodet ikke reflekteres på lønnslippen. Våre spisskompetente sjåfører ender kanskje opp som byråkrater og eiendomsmeglere isteden. Det er tragisk, men faktum er at det er på denne måten de både kan betjene banklånet, ha mat i kjøleskapet og litt tid til familien.
Derfor må vi slutte å bruke begreper som «dugnad» om jobben de gjør. Snakk heller om underbetalt, samfunnskritisk kompetanse, og hvor mye lønnsøkning som skal til for å rette opp i uføret.
Yrkessjåfører vet at det er en tid for mobilisering og en annen tid for lønnsforhandlinger. Akkurat nå er sjåførene på jobb, men de har tydelig og over mange år meldt behov for betydelig lønnsøkning.
Når resten av landet nå har sittet smånervøse inne i flere uker, så siger alvoret virkelig inn. Vi skjønner at dette er en yrkesgruppe vi bør beholde i arbeid og vi foreslår at regjeringen roer den verbale jubelen ned noen hakk og heller serverer en betydelig bunke med penger.
Pengene skal brukes på varig lønnsøkning til de som må være på jobb for at vi skal overleve epidemien.
Denne krisepakken skal rydde vekk enhver tvil om hva samfunnskritisk kompetanse er verdt. Kanskje ville da en hel flokk med yrkessjåfører vurdere det som økonomisk forsvarlig å komme tilbake til yrket. Det ville vært en langtidseffekt som vi virkelig kunne juble høyt for.
I årets lønnsoppgjør, som for øvrig er utsatt til høsten, var ikke lastebilsjåfører særlig langt fremme på kravlistene. Det er det fullt mulig for partene å gjøre noe med. Det fordrer bare at tilstrekkelig mange går sammen og krever det.
Hvis det vi sitter igjen med når denne krisa en dag tar slutt, er at vi blir bedre på å bry oss og verdsette de rundt oss, og jobben de gjør, har det i hvert fall kommet noe godt ut av det. Det er ikke det verste som kunne skjedd.
TLF organiserer viktige arbeidstakere som akkurat nå ivaretar viktige samfunnsoppgaver.
– Det skal vi fortsette med
Bli med på laget.
TLF er Fagforeningen som kan bransjen og som våger å ha egne meninger.